Alle elever må få utfordringer

Skrevet den 15. september 2016 av Ledelse Profesjonsutvikling Tilpasset opplæring

I dag overleverer utvalg for høyt presterende elever NOU-rapporten ”Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial” til statsråd Torbjørn Isaksen i Kunnskapsdepartementet.

Som utvalgsleder er jeg glad for det er et enstemmig utvalg som stiller seg bak NOU-anbefalingene. I tillegg er jeg svært glad for at Drammen er godt rustet til å gi elever med stort læringspotensial et enda bedre skoletilbud gjennom Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet. Læringsløp Drammen er en strategi som har høye ambisjoner for alle elever, og med kvalitetsstandardene fremragende læringsmiljø, fremragende ledelse og fremragende profesjonsarbeid skal vi sikre at alle elever får utfordringer og realiserer sitt potensial. Før jeg går mer i dybden ut fra et lokalt Drammen-perspektiv, vil jeg først presentere et kortfattet NOU-ekstrakt med et nasjonalt perspektiv.

Hvert år starter ca 60 000 1. klassinger i norsk skole. Av disse er det mange elever som lærer mer og raskere enn andre. Felles for alle elever at de starter skolen med lærelyst og nysgjerrighet, men for de som lærer raskest kan skolestart og videre skolegang være frustrerende. Det trenger ikke være sånn.

Elever som lærer raskere, eller som har potensial til å lære raskere enn sine medelever, utgjør mellom 10 til 15 prosent av alle elever i grunnskole og videregående opplæring. Dette tilsvarer mellom 85 000 og 130 000 elever inkludert lærlinger. I internasjonale rapporter finnes det over 100 ulike begreper på elever som har et større læringspotensial for læring. Utvalget har valgt å benevne elevgruppen som elever med stort læringspotensial, og noen viktige fellestrekk for disse elevene er at de har tidlig språkutvikling, god hukommelse, er svært nysgjerrige og har stor evne til abstrakt tenkning.

Det er viktig å understreke at det er elever med stort læringspotensial som får nok utfordringer i norsk skole, men det er også riktig å si at for mange opplever det motsatte. Internasjonale studier kan underbygge dette gjennom å vise til at Norge har svært få elever på et avansert nivå. TIMSS-rapportene, som omtaler elevenes interesse for og kompetanse i matematikk og naturfag, sier det så sterkt at de stiller spørsmål ved om skolen svikter elever som presterer høyt. Det interessante er at skoler med større læringstrykk har elever som presterer bedre enn elever på skoler med lavere læringstrykk. Hva må da til for at alle skoler kan tilby et læringsmiljø med høyt læringstrykk?

Det positive budskapet er at det er fullt mulig å gi elever med stort læringspotensial større utfordringer i skolen, og helt sikkert ikke overraskende er det flere tiltak som må virke sammen. Utvalget som har blitt bedt om å gi råd til regjeringen, legger i hovedsak vekt på tre forhold: 1. Utvikle læringsmiljø av fremragende kvalitet 2. Igangsette praksisnær forskning som kan styrke undervisningspraksis 3. Ta i bruk det juridiske handlingsrommet for tilpasset opplæring. Hva betyr så disse rådene i praksis?

For det første krever utvikling av fremragende læringsmiljø i alle skoler et tydeligere veikart til mer læring. Elever må gis mulighet til å realisere sitt faglige potensial, og det må skje i et læringsmiljø som anerkjenner at det finnes noen forskningsbegrunnede prinsipper som fremmer læring for alle elever. I tillegg trenger elever med stort læringspotensial å bli identifisert, anerkjent og bli møtt med et læringsmiljø som både ivaretar muligheten for sosial og faglig tilhørighet. Alle elever trenger å utvikle viljestyrke, gode arbeidsvaner og læringsstrategier. I motsatt fall er risikoen stor for underprestasjon, frafall og ensomhet.

For det andre er det forsket svært lite på elever med stort læringspotensial i en norsk kontekst. En utbredt holdning har vært at elever med stort læringspotensial klarer seg selv, og tiltak for elevgruppen har blitt betraktet som elitisme. Arnold Hofset meldte i sitt doktorgradsarbeid på slutten av 60-tallet en bekymring over ”en betydelig sløsing med de evnerike barnas tid og evner”. Han la til at for lave forventninger er kritisk i en periode av livet hvor arbeidsvaner etableres, innstilling til seg selv utvikles og fremtidig aspirasjonsnivå bestemmes. Siden har det skjedd lite på forskningsfronten, og vi trenger en betydelig satsing på mer praksisnær forskning som kan styrke lærernes undervisningspraksis og skolenes læringskapasitet.

For det tredje må det juridiske handlingsrommet for tilpasset opplæring utnyttes bedre. For mange i sektoren er i tvil om at § 1-3 i Opplæringsloven gir rett til tilpasset opplæring for høytpresterende elever. Videre er det selvsagt positivt at elever med stort læringspotensial kan tilbys forsering hvor de får ta fag på et høyere nivå, men forsering må ikke brukes som en sovepute for manglende tiltak i den ordinære opplæringen. Mange elever med stort læringspotensial har nytte av å utvikle seg sammen med likesinnede i korte perioder, og samtidig tilhøre det sosiale klassefelleskapet. Skolene må tørre å bruke handlingsrommet for differensiering. Ikke som en statisk inndeling, men som grunnlag for en kontinuerlig faglig vurdering av elevenes potensial og behov i de ulike fagene.

I Drammen har vi over flere år gitt ungdomsskolelever muligheten til å forsere fag på videregående skole. Ordningen har vært populær, og i samarbeid med Buskerud fylkeskommune har Drammen klart å tilby ca 8-10 prosent av elevene muligheten for å ta fag i videregående opplæring. Isolert sett er dette positivt når elevene er motivert og forseringssystematikken fungerer. Samtidig er det viktig å utfordre oss selv på om det er mulig å gi flere elever med stor læringspotensial muligheten for berikelse og dybdelæring i den ordinære opplæringen. Det er praktisk talt umulig å gå tom i faglig dybde, og hvert fall når skolens samlede kompetanse mobiliseres for å gi alle elever tilstrekkelige læringsutfordringer i de ulike fagene.

I Læringsløp Drammen har vi utviklet felles kvalitetsstandarder gjennom fremragende læringsmiljø, fremragende ledelse og fremragende profesjonsutvikling. Dette er viktige standarder som skal gi bedre læring for alle elever, og som også skal gi bedre læring for elever med stort læringspotensial. I Drammen er vi klare til å gjennomføre NOU-anbefalingene om å utmeisle et enda tydeligere veikart til mer læring. Vi er i forkant, men vi er ikke i mål. Alle kommuner, inkludert Drammen, må erkjenne at elever med stort læringspotensial ikke har fått den samme oppmerksomheten som mange andre elever.

Norge trenger å gi elever med stort læringspotensial større utfordringer i skolen. Det trenger ikke bety at innsatsen for elever som trenger ekstra støtte bør reduseres. Det bør være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Det skal vi klare i Drammen godt hjulpet av vår visjon ” Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial, og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske»

Lenker:

Korleis skal elevar med stort læringspotensial få eit betre skoletilbud, Regjeringa.no

Jøsendalutvalget

«Jøsendalutvalget ble nedsatt av Regjeringen 18. september 2015 for å se på tilpasset opplæring for høyt presterende elever. Regjeringen ønsker en langsiktig og mer helhetlig satsning for denne elevgruppen. Utredningen ble overlevert statsråden 15. september 2016. Her finner du utredningen.»