Åpner din skole dører mot verden og fremtiden?

Skrevet den 9. september 2016 av Digital læring Innovasjon, entreprenørskap og kreativitet

Digitale ferdigheter – satt i system eller tilfeldig læring? IKT-plan ble i utgangspunktet laget av lærere og skoleledere i Drammen kommune. Drammen kan være stolt av at den delingskulturen dere viste har løftet planen på nasjonalt nivå. Vi er stolte av å kunne jobbe videre med utviklingen av ressursen og dele den med resten av kommune-Norge.

Felles ansvar

Opplæringa i skolen skal åpne dører mot verden og fremtida (jfr. Opplæringsloven §1-1, 1. ledd). Vi har et enormt ansvar når vi skal utdanne elever til yrker som ennå ikke har sett dagens lys. Hvordan skal vi få alle i skolen til å ta dette ansvaret?

Bilde1

Bilde 1 Lånt fra artikkelen «Halvparten av dagen jobber kan bli erstattet innen 20 år«, E24.

[Linken i bildeteksten er link til artikkelen: http://e24.no/digital/fremtidens-arbeidsliv/fremtidens-arbeidsliv-halvparten-av-dagens-jobber-kan-bli-erstattet-av-maskiner-innen-20-aar/23248221]

Finnes det arbeidsplasser i dagens samfunn hvor digitale ferdigheter er overflødig? Finnes det eksempler på yrker som har forsvunnet som en følge av digitalisering? Har digitaliseringen påvirket fritiden vår? Alt skjedde så fort! Hva skjer på jobben dersom nettet en dag er nede? Hvor ble det av reisebyråene, musikkforretningene og servicen i bankene? Kanskje endres også våre vaner og rutiner i butikkene? Vil det blir større grad av selvbetjening og bruk av netthandel? Hva med alle appene og tjenestene som overvåker helsa og aktivitetene våre, hvordan kan de være nyttige for helsevesenet? Kan vi se for oss at digitalt utstyr og apper kan snakke med legekontorene og sykehusene?

Men spørsmålet er også hvordan denne digitaliseringen har påvirket jobben du gjør i klasserommet med elevene? Ludvigsenutvalget snakker om ferdigheter for fremtiden. Dagens unge trenger digitale ferdigheter for innovasjon og kreativitet. De skal være disruptive innovatører som skal utfordre samfunnet. Hvordan skal vi som lærer ruste elevene til dette?

Bilde2

Bilde 2 Bildet er brukt i ulike sammenhenger. Vi er usikre på det opprinnelige opphavet til bildet. Vi har lånt det fra June Breivik sitt blogginnlegg «En ludditt krysser sitt spor».

[Link i bildetekst til bloggpost: http://junebre.blogspot.no/2016/02/en-luditt-krysser-sitt-spor.html]

Felles forståelse

Vi må begynne med det grunnleggende. IKT-plan kan gi lærere på en skole eller i en kommune en felles forståelse av hva elevene skal lære, og den gir forslag til progresjon på trinnene. IKT-plan har også ressurser som gir lærere faglig oppdateringer og ressurser de kan bruke med elevene i klasserommet.

IKT-plan utvides om dagen. I løpet av høsten vil det være en plan for hele læringsløpet fra barnehage til videregående opplæring, samt at vi lanserer en egen del til skoleeier og skoleleder, «Skoleutvikling og IKT». Denne delen er en hjelp for skoleeier og skoleleder når de står overfor det viktige endringsarbeid som må til.

IKT-plan er blitt en hjelp til skoler og kommuner som ønsker å ta felles ansvar for å ruste elevene for fremtiden. Den er fleksibel og kan tilpasses din kommune. Du kan redigere ved å legge til lokale ressurser og tjenester som passer din kommune.

Bilde3

Endring krever at vi alle gjør en innsats og jobber målrettet og systematisk over tid. Det å sette det målrettede arbeidet i system kan IKT-plan hjelpe deg med.

Kompetanseheving

Vår nye ressursside – «Skoleutvikling og IKT» anbefaler skoler å jobbe slik UDIR organiserer sine prosjekter, gjennom skolebasert kompetanseutvikling. Det er en metode for å løfte kompetansen kollektivt. En metode hvor vi jobber med kompetanseheving i klasserommet og hvor vi løfter hele kollegiet ved at vi jobber sammen, deler erfaringer og løfter hverandre gjennom kollektive prosesser.

I følge Ludvigsen er det på tide å ansvarliggjøring ledelse, være mer endringsorientert og slutte å vente på store reformer fra oven og heller bruke egen profesjon til å gjøre nødvendige endringer. Innholdet i fagene blir irrelevant om vi ikke endrer innholdet i takt med samfunnsutviklingen.(jfr. Foredrag «Ledelse av læring i fremtidens skole», Sten Ludvigsen, Skolelederdagen 2015, UIO.

[Link til presentasjoner og podcast: http://www.uv.uio.no/ils/om/aktuelt/arrangementer/2015/skolelederdagene-2015/presentasjoner-og-podcast/]

Norsk skole har metodefrihet – men vi har også et ansvar. Et ansvar for å lære elevene de gode metodene for å lære. Da kan vi ikke glemme det digitale perspektivet som en del av hverdagen vi skal ruste elevene for. Elevene kan bruke telefonen og nettbrett til sine ting, men det er vi som er voksne som skal lære barn og unge opp i bruken, sette grensene og vise de mulighetene. Det er du som lærer som kan didaktikken og pedagogikken. Det er vi som skal lære elevene å bruke det digitale i læringsprosessene.

Medietilsynet sin siste undersøkelse viser at barn av i dag har sine første møter med den digitale verden før de er 1 år. Tenk de fantastiske mulighetene som ligger i at barna i barnehagen i dag har prøvd videosamtaler, har laget filmer på nettbrett og har erfaring med diktafon som skriver det de sier. Tenk hvilke muligheter som ligger i disse barnas erfaringer!

Hvordan skal vi i skolen beholde disse barnas engasjement, nysgjerrighet og vilje til å lære?

Vi lever i en verden hvor vi kan ha tilgang på ny, oppdatert kunnskap til enhver tid. Skal dagens elever allikevel bare lære å reprodusere og reflektere over det stoffet som står i lærebøkene som din skole bruker?

Bilde 3-1

Bilde 3 Illustrasjonsbilde lånt fra bseurobib

Bør vi ikke også gi elevene gode innganger til den oppdaterte kunnskapen? Dagens unge trenger enda bedre kildekritisk refleksjonsevne enn tidligere. Vi må gjøre elevene i stand til å bli gode samfunnsborgere som kan samarbeide og samhandle.

ICILS undersøkelse viser at 30 % av de norske 15-åringene har svært dårlige digitale ferdigheter og «… nærmere ¼ av elevene mangler helt nødvendig kunnskap og ferdigheter for å kunne mester en hverdag som blir stadig mer digitalisert». Jfr. ICILS 2013

[link til ICILS rapport: http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/icils-rapport.pdf]

Kan vi godta disse ulikhetene i dagens skole? Er tiden moden for å se at vi må gjøre et kollektivt løft i skole-Norge? Ulike undersøkelser og erfaringer, bl.a. UDIR sine erfaringer gjennom 20 års med implementering av statlige satsinger, viser at det er 3 suksesskriterier som må være på plass for at man skal lykkes med implementering av digitale ferdigheter:

  1. Leders endringskompetanse
  2. Lærers digitale kompetanse
  3. Det digitale utstyret og infrastruktur

[link til UDIR’s erfaringer: http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/ungdomstrinn-i-utvikling/Rammeverk-for-skolebasert-kompetanseutvikling-pa-ungdomstrinnet-2012-2017/1-Erfaringer-fra-implementering-av-statlige-satsinger-/]

IKT-plan sin nye modul «Skoleutvikling og IKT» har satt dette i et system og tar disse kriteriene på alvor.

Dersom vi lar elevene gå 13 år på skole uten å få en ordentlig opplæring i digitale ferdigheter, bygger vi da et hus uten ordentlig grunnmur? Dette kan vi gjøre noe med. IKT-plan kan hjelpe skoler og kommuner å sette arbeidet i system for å unngå tilfeldighetene, for å unngå flaks eller uflaks. Du kan gjøre en forskjell, din skole kan gi deres elever den gode grunnmuren de trenger når de er ferdig på skolen og er klare for «… å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.» [Opplæringslova §1-1, Formålet med opplæringa]

Lykke til – sammen klarer vi det!

Erik Westrum, Rolf-Erik Østerås, Heidi Ødegaard Dølbakken Alle seniorrådgivere ved Senter for IKT i utdanningen. De arbeider med tjenesten iktplan.no