Deling av lesetips på språkplanen

Skrevet den 20. juni 2018 av Barnehage Lesing Språklig kompetanse Ukategorisert

Hva kjennetegner god kvalitet på litteratur for de aller yngste? Hvilke bøker gir et godt utgangspunkt for lesestunden med småbarn? Dere som leser høyt hver dag i barnehagen har viktig erfaring å bidra med i denne diskusjonen. Her kommer noen refleksjoner og en utfordring til dere i virksomhetene om å melde inn tips til gode bøker vi kan dele i bokhylla vår på språkplan.no

Mange barnehager og skoler er nå godt i gang med språkløyper. Når jeg har vært ute i barnehager i år har mange ønsket tips til god litteratur. Kanskje spesielt for de yngste barna kan det være en letejobb å finne frem til de beste bøkene. Mye av småbarnslitteraturen som markedsføres, og det som står fremst i bokhandelen, er kommersielle pekebøker som masseproduseres for et internasjonalt marked. Innholdet er ofte utviklet for en generell kontekst som skal passe inn i mange ulike land, dermed med referanser som ikke nødvendigvis er så gjenkjennelige for barn som vokser opp i Norge. Språket er ofte preget av dårlig oversettelse. Det er samspillet med barnet som står i sentrum når vi leser med de yngste. Kanskje er det derfor litt for lett å komme unna med dårlig tekstkvalitet på bøker for denne målgruppen.

Jeg har noen grunnleggende kvaliteter jeg ser etter i bøker for småbarna. For eksempel:

De første ordene – Tekster og illustrasjoner som gir anledning til å bruke de første ordene barn lærer seg – Ta en titt på mange pekebøker og du vil bli overrasket over hvor lite treffende utvalget av ord kan være.

Gjenkjennelse – Fortellinger som omhandler de yngste barnas hverdag – erfaringer de kan kjenne igjen. Identifikasjon er motiverende for både voksne og barn som leser.

Samspill – Se etter bøker som tar utgangspunkt i og inviterer til samspill i lesestunden. Samspillet er selve premisset for lesing med de yngste og noen bøker gir bedre utgangspunkt enn andre.

Flyt – Flyt i teksten er viktig for leseopplevelsen om den er aldri så kort (Kjenn etter på flyten og dere vil merke stor forskjell på tekster. Unn både dere og barna de gode tekstene, selv om gode pedagoger klarer å løsrive seg fra tekst og setter samtalen i sentrum.)

Rim og rytme –Barn lærer intonasjon og prosodi før de lærer selve ordene, og mange synger før de kan snakke. Selv uten å forstå hele innholdet har barn glede av den poetiske siden ved språket.

Her er noen personlige favoritter som på ulike måter eksemplifiserer kvalitetene nevnt over. Du finner dem også i ressursbanken på sprakplan.no

En liten katt (Cecilie Seim)

Dette er en enkel, søt og morsom fortelling som gir små lesere mange muligheter til deltagelse og identifikasjon. Det er en bok som vokser med leseren fordi kan leses på nye måter etterhvert som barnet utvikler seg.

Forsiden viser et hus sett utenfra. Det er mørkt ute og kald vinter med snø, men det lyser fra vinduene og røyk kommer ut av pipa. Utenfor står en liten katt. Akkurat som leseren ser katten mot huset, strekker seg fremover og vi kan tenke oss at den lengter inn i varmen.

Fortellingen er oversiktlig med et poeng for hver side. «I dette huset bor det to» Blar vi om møter vi de to som bor i hust. En liten og en stor. Vi ser to senger. Også en liten og en stor. Slike relevante detaljer i illustrasjonene inviterer leserne til samtale underveis. Historien foregår i illustrasjonene – teksten understreker hovedpoengene og fremhever sentrale enkeltord og begreper. «Inne er det varmt – ute blåser det kaldt.»

Handlingen utvikler seg i et rolig tempo og kan tas inn selv av små barn. Den lille og den store leser, leker, vasker opp … Så banker det på døren. En liten en katt som ikke noe sted å bo? To blir til tre. Men så kommer det flere katter i alle slags varianter! Da kan vi telle og beskrive dem. De er glade, sinte, prikkete, raggete, eller tjukke. Mange lesere vil oppleve gjenkjennelse og identifikasjon – både i hverdagsrutiner og hovedhandlingen.

Boken introduserer ord og begreper i en forståelig sammenheng som en del av historien uten at det er påtrengende eller kunstig.  Teksten er god å lese, og mange steder er det lagt inn rim og rytme som leserne kan glede seg over.

I huset mitt (Marianne Dubuc) 

Denne pekeboken demonstrerer preposisjoner og introduserer ord på en artig måte. Den passer for de yngste, men engasjerer også eldre barn og er kjempefin for barn som er i ferd med å lære norsk.

Boken har en sirkelkomposisjon. Vi blir tatt med inn i et hus, videre på en assosiasjonsreise i fantasien før vi på siste side ender tilbake utenfor det samme huset.

På hver side finner leseren noe nytt som ligger bak, foran, oppå, under eller ved siden av den forrige: Inni huset er rommet mitt!  rommet står sengen min. Strukturen i fortellingen skaper rytme og forutsigbarhet. Samtidig tar historien uventede vendinger som skaper engasjement. «Under sengen er det … (noen skummelt kanskje.. bla om …) nei, der er det ingenting!»  Blar vi tilbake kan den observante leser få øye på et monster som gjemmer seg bak døra. Illustrasjonene er enkle og tydelige.

Hvert ord har en sammenheng med det neste tematisk eller med utgangspunkt i fysisk nærhet.  Det er opp til leserne å oppdage sammenhengen i felleskap.

 

Lille kropp- serien (Emma Adbåge) (Lille hånd, Lille mage, Lille nese, Lille fot)

Serie om barns hverdag som samtidig gir anledning til å utforske og undre seg over ulike kroppsdeler

De fire bøkene i serien handler om det som skjer i løpet av en dag sett fra perspektivet til hånden, foten, nesen og magen til noen små barn. Hva har den lille hånden gjort i dag? Vinket til mamma, klippet med saksen, kost med katten osv. Den lille nesen har luktet på blomster og blødd neseblod. Den lille foten har tråkket i søla.

Enkle og tydelige, men likevel kunstneriske illustrasjoner bærer fortellingen, mens teksten er skåret til benet og legger opp til at leserne kan utfylle med egne kommentarer. Hver illustrasjon viser gjenkjennelige situasjoner som byr på masse å snakke om. Detaljer som for eksempel en pappa som ligger og sover i bakgrunnen mens den lille «foten» tramper rundt i huset fremhever også voksen-perspektivet på en humoristisk måte. Illustrasjonene er forfriskende fri for kjønnsmarkeringer. Hovedpersonene er først og fremst barn, ikke gutter og jenter.

Bøkene er i kartong og er akkurat passelig store til at de er gode å holde og bla i for småbarn som vil se i boka selv.

Lars- serien (Svein Nyhus)

Bøkene om Lars tar utgangspunkt i barnets fantasi og aktiviteter som er grunnleggende i samspill mellom barn og voksen de første årene. Kanskje spesielt Lars er Lars er egnet for de aller yngste. Borte… tittei-leken danner et utgangspunkt for handlingen. Første oppslag viser bare et rødt teppe som gjemmer noe under.” Dette er Lars” forteller teksten oss.” Kan du ikke se ham? Kanskje du skal bla om?” Gradvis titter en og en kroppsdel frem fra teppet. ”Lars må ha føtter. Her kommer føttene hans” På denne måten bygger tekst og bilde opp forventningene til neste oppslag. Slik inviteres leseren med på en utforskning av kroppsdelene og deres funksjoner som inviterer til å involvere barnets egen kropp – Hva kan du gjøre med munnen? – Spise og le, kanskje. Hvor er fingrene dine? – En, to, tre, fire, fem …

Hver kroppsdel har sitt eget oppslag med en tilhørende illustrasjon som utvider meningen i det vi ser og hvordan vi ser det. Illustrasjonene utfordrer leseren, men uten å bli utilgjengelige. Lars føtter på den ene siden av oppslaget hører til illustrasjonen av et hus med en trapp. Hvordan det henger sammen kan leserne utforske og snakke om.

Bøkene om Lars er typiske eksempler på litteratur som ved hjelp av underliggjørende grep får oss til å se nye aspekter ved det vi kjenner fra før – for eksempel kroppen vår.