Fremtidens kompetanse dyrkes i Sørbyløkka barnehage

Skrevet den 24. mai 2018 av Barnehage Innovasjon, entreprenørskap og kreativitet

Gry-Iren Bårdsnes begynte med en liten kjøkkenhage. Med kunnskap og omtanke har hun skapt et samlingspunkt for hele barnehagen som gir unike muligheter for læring, vennskap, nærhet til hverandre og naturen.

I Sørbyløkka dyrkes det. Vi har både et eget kjøkkenhagehjørne og dyrkekasser litt rundt omkring. Vi lærer om jord og meitemarkens viktige jobb, plantevekst og alle de små insektene som er i hagen og høster masse godt å spise. Nå har vi også fått oss en teaterscene i kjøkkenhagehjørnet. Der kan det bli både «Hageteater», lek og moro. Kanskje vil en humle være gjest og høre et dikt om seg selv? Eller kanskje vil en solsikke svaie med og danse når det synges?

Kjøkkenhageaktivitet er et godt pedagogisk verktøy, som gir oss mange gode muligheter for å nå Rammeplanens innhold. Kjøkkenhagen er en god læringsarena for bærekraftig utvikling. Barna lærer om viktigheten av god jord for å gi plantene vekst og at den må tas godt vare på hvor enn man lever i verden. Og hvorfor det? Jo det er jorda som gir oss maten. Og ikke skal den bare gi oss mat i et år, men i alle årene vi lever og i flere generasjoner. Fokuset på jorda handler om miljøvern. Det er et helt økosystem som må ivaretas for at jorda skal bli god. Å ta godt vare på dyr og insekter er en viktig brikke i et større samspill. Derfor har hagen et eget hotell hvor insekter kan flytte inn og mange planter de kan hente pollen fra. Vi dyrker derfor helt naturlig, uten sprøytemidler eller kunstgjødsel.

Vi snakker også om klima og vær i forbindelse med dyrkingen. Kortreist mat er en faktor i klimasammenheng. Etterhvert vil vi også lage mer jord selv. Til nå har vi laget bare litt av hageavfall og løv, men dette skal vi utvide. Kanskje får vi til å kompostere etter hvert, mer av vårt eget matavfall? Og hva lærer barna av det? Jo, vi kan ta vare på og bruke om igjen. Vi lager en «søppelåker», hvor vi graver ned ulike ting. Etter en stund kan vi gå og se hva som blir til jord og hva som ikke burde kastes på bakken. Noe blir aldri blir til jord og kan være til skade for dyrene og naturen. På høsten sankes frø fra noen planter, også tar vi vare på potet til neste års sesong. På denne måten prøver vi å gi barna en spirende forståelse av hva bærekraftig utvikling handler om.

Å jobbe i kjøkkenhagen fremmer danning. Det gir mening å jobbe sammen når vi dyrker mat vi skal spise. Den fremmer også læring og styrker barnas egen utforskertrang. Møter vi en marihøne, en snegle, en meitemark eller en tusenbein så blir vi bedre kjent med dem. Vi forsker både på planter og jord, og griper barnas egne utspill.

En kjøkkenhage gir også gode muligheter for samarbeid. Når vi vanner, har vi ofte to som kjører sykkel med lasteplan, en voksen som fyller vannkannene og løfter på, mens det i andre enden er noen som løfter av og vanner. Sånn kan vi leke og holde på til alle plantene er vannet. Det beste er at denne løsningen kom fra barna selv.

Vi merker at empatien for insektene har økt. Barna er veldig opptatt av å være snille med insektene de møter. Meitemarker blir forsiktig lagt ned i nærmeste dyrkekasse for der vet de at de vil trives og få det godt. Kanskje vil empatien smitte over til å bli generell? Barna forstår at vi må jobbe godt sammen og gi plass til hverandre når vi holder på. De er ganske så tålmodige. Kanskje gir det å være i hagen eller holde på med jorda en egen ro? Det synes i alle fall godt på barna at de koser seg og får et roligere tempo. De synes også det er fint at i den avskjermede delen kan vi være i smågrupper og kanskje til og med få lov til å være alene sammen med en voksen.

Barna er veldig glad i kjøkkenhagen sin og  alt det gode den gir oss. De ser fram til ny dyrkesesong og er ivrige etter å komme i gang å «jobbe». Kjøkkenhagen skaper trivsel i barnegruppen. Barna sår, planter, vanner og alt som hører til. De følger med på planter når de vokser. Hvilken kommer først og hvem blir lengst? Her kan de gruble og filosofere over det som skjer. De teller og måler, helt naturlig drar de mattebegreper inn. De lærer dikt, sanger og hører fortellinger om planter og insekter. De lager planteskilt med tegning og skrift. De er i bevegelse og blir glad i å spise grønt. Slik blir kjøkkenhageaktiviteten en god arbeidsform og et godt verktøy for å nå rammeplanens innhold.

Vi har nå laget en progresjonsplan slik at aktivitetene kan tilpasses barnas alder.

Grønn hilsen fra Sørbyløkka:)