Fysisk aktiv læring – et viktig virkemiddel for elever med funksjonsnedsettelser!

Skrevet den 12. januar 2017 av 1.-4. trinn 5.-7. trinn 8.-10. trinn Barnehage Fysisk aktiv læring Profesjonsutvikling Sosial og emosjonell kompetanse

Drammen kommune og læringsløp Drammen har fysisk aktiv læring som et av tre satsningsområder i forhold til fremtidens kompetanse. Elevene skal i løpet av en skoledag ha en time fysisk aktiv læring. «Fysisk aktiv læring blir definert som læring der elevene lærer gjennom å være i bevegelse» (Vingdal, 2014: 12)

modell

Læringsmodellen til Drammen kommune viser fysisk aktiv læring som et av tre hovedområder i forhold til fremtidens kompetanse.

For elever med ulike funksjonsnedsettelser er satsningen på fysisk aktiv læring minst like viktig. På Frydenhaug skole og ressurssenter jobber vi etter visjonen ”Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske”. Dette gir oss et oppdrag i å sørge for at våre elever også opplever en aktiv skolehverdag.

Mitt mål som faglærer i kroppsøving ved Frydenhaug skole og ressurssenter er at alle elevene uansett funksjonsnedsettelse, gående eller sittende i rullestol, eller variert grad av mulighet for egenaktivitet skal få mulighet til å delta/oppleve nærværet av fysisk aktiv læring/fysisk aktivitet.

For å lykkes med fysisk aktiv læring er det svært hensiktsmessig med aktive, engasjerte og motiverte ansatte. Ansatte som er med på å skape et positivt og utviklende læringsmiljø. På Frydenhaug skole er det viktig med tilpassede undervisningsopplegg som gir alle elever mulighet til å oppleve mestring på sitt nivå. På skolen er elevene delt inn i 12 klasser. Klassene er ikke delt inn etter et bestemt klassetrinn. Elever fra f.eks. 8, 9, og 10.klasse kan gå i samme klasse. Ved gjennomføring av undervisning og fysisk aktiv læring kan dette føre til at et undervisningsopplegg må tilpasses flere elever med forskjellige kognitive utfordringer. Dette utfordrer lærerne til å være kreative og nytenkende, noe de mestrer veldig bra.

Det sosiale fellesskapet på skolen er svært viktig. For noen av elevene kan skolen være det eneste stedet de opplever et sosialt miljø med jevnaldrende. Gjennom deltagelse i fysisk aktiv læring ser jeg elever som opplever mestringsglede over egne prestasjoner, elever som roser hverandre, elever som etablerer trygge rammer for læring, elever som ¨glemmer¨ at de er i en læringssituasjon og dermed ikke assosierer aktiviteten med læring som for mange kan være en negativ assosiasjon.

På Frydenhaug skole og ressurssenter blir all læring tilpasset den enkelte elev. Noen klasser har fysisk aktiv læring på timeplanen som en gruppeaktivitet, andre har tilpassede individuelle opplegg. Det er et stort spekter på skolen i hva som kan defineres som fysisk aktiv læring. Det kan f.eks. være deltagelse i gruppeaktivitet i aktivitetssalen, bruk av trapper, oppholdsrom, klasserom og utearealer. Den fysisk aktive læringen kan bla. foregå i rullestol, ståskall eller walker alene eller sammen med gående elever. Benyttelse av et forflytningshjelpemiddel skal ikke være en hindring for deltagelse i fysisk aktiv læring på Frydenhaug skole.

Fysisk aktiv læring gir elever med nedsatt motorisk utvikling mulighet til å trene og ha fokus på læring samtidig. Elever kan vise manglende motivasjon til f.eks. drive med gangtrening alene. Dersom gangtreningen foregår i gruppe og med andre fokusområder f.eks. innlæring av tall, begreper m.m. ser jeg ofte at smilene, latteren og gleden dukker opp og ikke minst går tiden mye fortere. Plutselig er de ferdige med både gangtrening og f.eks. norsk eller matte!

Elevene på Frydenhaug skole har stort utbytte av å lære med hele seg. Bruke kroppen som et positivt virkemiddel til å lære, erfare, øve og leike. Elevene blir kjent med hvordan sin egen kropp fungerer og reagerer på ulike bevegelser. En positiv effekt av dette er bedret motorisk utvikling.

vingdal

Denne modellen viser hvordan ulike funksjonsområder henger sammen. Det fysiske, motoriske, emosjonelle kognitive og det sosiale er alle områder som påvirkes og utvikles i sammenheng med hverandre.

Læring gjennom fysisk aktivitet gir mulighet til å trene på mange av disse områdene samtidig. En «vinn-vinn» situasjon både for elever og lærere!

(Vingdal, 2014: 40)

Jeg er så heldig å undervise noen av skolens ungdomsskoleelever i valgfaget fysisk aktivitet og helse. En gruppe elever satt sammen av klasser på tvers av avdelingene. Selv om faget i seg selv ikke har så mye fokus på fysisk aktiv læring er det veldig mye læring i faget allikevel. For noen kan det å fungere i en gruppe med andre elever være den største utfordringen. Noen lytter godt, men kan ha utfordringer med å omsette teorien til praksis. Andre mestrer aktivitetene veldig bra og står fram som et læringsforbilde for de andre elevene. En person de andre elevene kan imitere etter i aktivitet. Det er fantastisk for en lærer å se samholdet blant elevene, hvordan de kommuniserer med hverandre enten ved hjelp av ord, lyder tegn eller digitale hjelpemidler. Hvordan de lærer av hverandre og må ta hensyn til hverandre, samt aktivitetsgleden de viser som gjerne smitter over på andre. Alt dette er læring gjennom fysisk aktivitet som elevene har svært godt utbytte av.

For læreren gir det også motivasjon å møte elever i starten av uka som gleder seg til aktivitet enten det er samme dag, i morgen eller om fire dager.

Frydenhaug skole er glade for at Drammen kommune har valgt fysisk aktiv læring som et av sine satsningsområder i forhold til fremtidens kompetanse. Vi skal jobbe med å videreutvikle dette i tiden framover.

 
Eksempel fra aktivitet:

Terningsleik: I salen ligger det tall fra 1-30 spredt utover et tilpasset område. Deltagerne blir delt inn i lag. Hvert lag skal bestemme seg for et dyr de skal være i aktiviteten. Lagene får utdelt en terning hver. Ved start skal en på laget kaste terningen. Viser terningen f.eks. 5 skal alle på laget ut å lete. Den på laget som først finner 5-tallet skal rope ut dyrelyder slik at de andre på laget hører det og kan løpe til 5-tallet. En ny person på laget kaster terningen. Blir dette f.eks. 3 skal de finne neste tall som da er 5+3=8, første lag som kommer til 30 roper 3*3 hurra.

bilde 3

Kortstokkstafett: Deltagerne deles inn i lag. Hvert lag får utdelt en terning. På en benk/bord foran ligger det en kortstokk, vanlig eller med farger. Hver på laget skal hente et kort hver, til laget har 5 kort til sammen. Målet er f.eks å få 5 kort av hver farge, to par m.m.. Hver deltager må kaste terningen før hun/han henter kort. Kaster man 4,5 eller 6 kan man løpe og hente kort. Kaster man 1,2 eller 3 må man kaste på nytt helt til man får 4,5 eller 6. Når laget har hentet 5 kort kan de bytte ut ett og ett kort (legge tilbake et kort og trekke et nytt). Aktiviteten stoppes etter et bestemt antall min. eller når et av lagene har nådd målet

Lenker som kan gi gode tips til fysisk aktiv læring:

www.uteskoleveven.no

www.gymtroll.no

www.askbasen.no

 

Kildehenvisning:

  • Vingdal, Inger Marie (2014): Fysisk aktiv læring. Gyldendal Akademisk