«Håndskriften i elevbøker og med kritt på tavle bør utbedres slik at den blir funksjonell»?

Skrevet den 7. mars 2016 av 1.-4. trinn 5.-7. trinn 8.-10. trinn Digital læring

Dette kunne fint handlet om alle fordelene ved bruk av IKT i undervisningen. Jeg velger heller å ta en personlig vri på det og tone det ned.

Overskriften er hentet fra praksisevalueringene mine på lærerskolen. Jeg hadde fantastiske praksislærere. Forbilder og ressurser som heldigvis befinner seg i Drammensskolen fortsatt. Jeg har ledd ganske ofte av denne tilbakemeldingen. Jeg har på en måte unnskyldt meg over den og tullet den bort. Etter år i yrket har jeg funnet ut at tilbakemeldingen ikke er noe å le av lenger.

Håndskriften min er ikke spesielt pen. Det har den aldri vært. Og du skal ikke tro at jeg ikke har øvd. Både mor og far kan bekrefte øving. På spisebord, pult, stuebord og strykebrett. Det var et mareritt. Hver gang! Min gamle frøken var ikke imponert, men hun var rå på å avkode. Min fantastiske skolefrøken Berit Lie, kunne du bare blitt der hos meg videre i skoleløpet mitt.

På ungdomsskolen kom den ultimate ydmykelsen. Norsklæreren kom da med løkkeskriftbok til meg. «Det kan nok være lurt at du øver deg i tillegg til de vanlige leksene». Jeg sa takk, men nei takk.

Mitt tilfelle er ikke unikt. Vi har mange av disse gutta i ulike barnehager og skoler. Barn som ikke fikser det finmotoriske slik som man kanskje kan forvente. Se for deg:

De små fingrene fikler med pennalet. Han spisser blyanten. Nøye! Han må drikke vann og etter det er det naturlig nok en tur på do. Men når det ringer i skoleklokka springer de små bena ut. Det bruser i kroppen. Friminuttet byr på uendelige aktiviteter og muligheter – hele kroppen er i bevegelse!

Det er bare det at når det ringer inn igjen, da er det igjen vanskelig å sitte stille. Sitte stille. Armer og ben for seg selv. Riktig blyantgrep. Mange ord og en mengde oppgaver. Det koster så mange krefter å få ord og tall ned på papiret. For mange. Han begynner igjen å fikle med pennalet og spisse blyanten.

Høres det kjent ut? Hvor ofte skjer det i ditt klasserom? På din skole? I din kommune? I hvor stor grad er skolen lagt til rette for jentene som er født med musefletter og pen håndskrift? Må det og skal det være sånn?

Det har vært som selveste julaften i flere klasserom i Drammen det siste året. Elevene har åpnet esker med nettbrett merket med sitt navn. Noen elever har kommet så langt at de velger foretrukne apper til arbeidet. De velger læringsstrategier.

Vi ser allikevel et skrikende behov for å likestille de 5 grunnleggende ferdighetene i praksis. Sikre en enhetlig forståelse av digital kompetanse. At denne 5. grunnleggende ferdigheten ikke kommer i tillegg til, men er likestilt. Hva er minstekravet for en lærer i fremtidens klasserom? Det er få skolebarn som ikke går gjennom en hel skoledag uten å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig, men blir den femte grunnleggende ferdigheten dekket i like stor grad?

Vår erfaring med iPad og PC i undervisning er at den skaper høyere refleksjon i læingsprosessen. Den gir nødvendig variasjon i undervisningen og bidrar til mer produksjon fra elevene, effektivisering, forbedring og godt læringsmiljø.

Elevene som ikke skriver så pent, eller jobber så raskt får nå også vist frem sine produkter. Flere har fått et verktøy. Et verktøy som utjevner forskjellene, skaper læringsvilje, engasjement og en tro på at alle kan produsere noe som også ser bra ut. Til tross for at blyant-grep og trykk ikke er optimalt. Eller at håndskriften ikke er helt funksjonell.

Ikke la blyant og viskelær og gammeldags timeplaninndeling stå i veien for kreativitet og temabasert undervisnig i fremtidens skole!

Slipp blyanten, løft blikket og slipp ungen løs – det er vår!

Joakim Jarl Bjørklund og Ingvild Waage