Hva-hvordan og hvorfor? 

Skrevet den 3. april 2018 av 8.-10. trinn Profesjonsutvikling Språklig kompetanse

Literacy, skriftkyndighet, skrivekunne. Det er mange ord og begreper og skolen er og blir en utøver av literacypraksis og en formidler av tekst og kultur. Men hva blir formidlet? Hva slags tekstkompetanse og tilleggskompetanse trenger både elever og vi som lærere for å «åpne dører til verden» for elevene. Det er fremdeles frafall i videregående og det viser seg også at studenter på høyere utdanningsnivå, ikke viser tilstrekkelig literacy eller skrivekompetanse. Hva kan gjøres med dette? 

Under hele samlingen på studiet for lærerspesialister i lesing og skriving har en elev surret rundt i hodet mitt. Jeg skal prøve å forklare hvorfor. Jeg har en uro knyttet til hans skriveferdigheter og hvordan jeg og vi andre på skolen har lyktes, eller rettere sagt, mislyktes med hans skrivekompetanse. Jeg møtte eleven først på 9. trinn. Han var og er en stille gutt som ikke tar plass verken i klasserommet eller blant venner. Det første året jobbet vi mye med argumenterende skriving og elevene arbeidet med avis og i redaksjoner. Nevnte gutt var satt på stødig gruppe og de fikk konkrete skriveoppdrag, vi gjennomgikk modelltekster og dekonstruerte disse og vi jobbet med eksplisitt skriveopplæring. I hvert fall slik jeg ser det! Men jeg fikk ikke gutten til å skrive! Jeg hadde hyppige samtaler med både han og hans kontaktlærer. Han svarte selv at det var kjedelig å skrive. Jeg spurte forsiktig om det kanskje skyldtes at han opplevde det som utfordrende eller vanskelig. Jeg understreket at det var min jobb å hjelpe han på veien, og at jeg skulle veilede han og støtte han underveis. Men ingen tekster ble levert. Ofte tok han ikke frem verken PC eller skrivebok. Han satt der bare stille og rolig. Jeg samtale med han om konkrete oppgaver og vi både idemyldret og jeg skrev ned hans tanker og jeg sa at ingen tekst er «hogget i stein» og at skriving er et verktøy for læring. Lite skjedde. Det skoleåret endte med varsel og jeg fikk han tilslutt til å klore ned en slags tekst om et valgfritt emne. 

Jeg velger selv å hevde at det har foregått mye skriving på norskfagets premisser i «mitt» klasserom, jeg fokuserer på VFL hvor elevene i stor grad er involvert og hvor de både reviderer og endrer tekst etter respons både fra meg og læringspartner og vi har diskutert både tekster og skriving som grunnleggende ferdighet. Jeg har delt ut ulike skriverammer og jeg er overtydelig (sikkert for mye) på at all skriving er tenkeskriving før et endelig produkt skal munne ut i en mer endelig versjon som er bearbeidet og som fremstår som mer presentasjonsskrevet. Skrivetrekanten tas frem og vises og forklares før tekst skal leveres inn og den henger til og med synlig i klasserommet. Formålet og skriveoppdraget er eksplisitt gjennomgått og nøye forklart for elevene og vi har før individuell skriving sammen funnet sentrale verb, substantiv, tekstbindingsord og andre nyttige skrivetips før de «slippes løs.» 

Så hvorfor skriver ikke denne gutten? I hvert fall ikke nok (han har skrevet litt mer dette året, men han er langt fra der han bør være.) Det er ikke alltid et svar eller en løsning, men dette er en realitet jeg som lærer og samfunnet rundt må ta høyde for. Formålet med hele utdanningen er nettopp å ruste elevene til å være demokratiske samfunnsborgere i et tekstbasert, digitalisert og moderne samfunn. Som lærer er det mitt og andres samfunnsoppdrag! Så hva kan det skyldes? Er ikke oppgavene autentiske nok. Vekker de ikke interesse. Ligger forklaringen på hans kunnskap om skriving? Er det språknivå som omhandler grammatikk og struktur, eller hvordan tekster anvendes for ulike formål i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger? Kan det skyldes manglende ferdigheter i skriving, som blant annet betyr at elever ikke nødvendigvis kan planlegge eller sette seg mål for skrivingen eller at elever rett og slett ikke mestrer å ferdigstille teksten. Men det kan også skyldes holdninger til skriving. Det å tro på egne ferdigheter til å mestre en skriveprosess, motivasjonen for å kunne gjennomføre en skriveprosess og viljen til å anvende kunnskap og ferdigheter for å lære. Jeg sitter ikke med fasiten og jeg velger å tenke at manglende skrivekompetanse skyldes sammensatte faktorer som muligens kan nøstes lengre tilbake enn akkurat her og nå. Men det jeg vet er at jeg sitter med klump i magen og at nevnte gutt om to måneder avslutter 10. klasse og skal videre i et utdanningsløp og hvilke dører åpnes for han der?  

Trine Marie Gjertsen, lærerspesialist i norsk ved Svensedammen skole