«Hva, må jeg forstå det jeg leser»

Skrevet den 25. november 2015 av 5.-7. trinn 8.-10. trinn Lesing Språklig kompetanse

Lirk og Marp var akler. En gring muffet Lirk og Marp i bogsen. Marp pyttet en av Lirks fropper, fordi de ikke kunne skruppe sim. Lirk bofte:» Komp app froppen min!» Men Marp ville ikke komme hen til ilt. Derfor svurpet Lirk Marp, og aklene breste til skvitt. Etter det forvittet Armp i sleppen. Han taplet begge aklene, og luppet dem i boppen.

 

  1. Hva var Lirk og Marp?
  2. Hvorfor pyttet Marp en av Lirks fropper?
  3. Hvorfor svurpet Lirk Marp?

Ingen kan se inn i fremtiden. Ikke du og jeg og heller ikke Ludvigsenutvalget. Vi bombarderes av ord og kompliserte tekster som krever stor språklig innsikt. Dagens ungdom må lese masse. Men mangler utholdenhet og gir opp hvis tekster har konkurrerende informasjon eller ikke er underholdende nok. Det holder ikke alltid å gi dem en tegneserie eller en krimbok. Dagens tekstsamfunn krever at vi kan både avkode, forstå og anvende det vi leser.

Ja, norske elever er blitt bedre til å lese. Heldigvis. Men de er fremdeles dårligere enn finske elever. Gutter ligger et år etter jenter i lesing på ungdomsskolenivå. Det er mye. Årsakene kan vi bare spekulere i. Noen sier det skyldes at de voksne glipper som rollemodeller i lesing. Andre mener det skyldes at vi «mister» gutta med for stort skjønnlitterært fokus i skolen og i bokvalget på de enkelte bibliotek. Lesing for underholdning handler om vaner. Og boka må tross alt konkurrere med Netflix, youtube og gaming. Gøy. Men bidrar ikke til at boka blir lettere å ta frem.

Vi som jobber med ungdom må tørre å utfordre dem. Tørre å øve. Tørre å stille vanskelige spørsmål. Tørre og ikke rushe videre i pensum, men heller gi dem tidsriktige tekster, gi dem tekster som fenger og utfordrer dem. Det velger jeg å tro både gutter og jenter liker. Lesing for å finne ut, forske, undre seg og lage et egnet produkt. Vi må jobbe med å modellere lesing, lære dem lesestrategier, øve på begreper og sammen finne forståelse i leste tekster. Det er hardt å lese og det gjør vondt å lære. Noen ganger må vi faktisk lese tekster om igjen. Opptil flere ganger. Jeg pleier å si til mine elever at jeg vil ha aktive og nysgjerrige elever. Elever som har hodet med seg mens de leser og som er villige til å stoppe opp og vurdere det de leser og som ikke lukker igjen boka så fort noe blir for vanskelig. En kollega av meg sa det dekkende:» Lesing og forståelse skal gjøre vondt for elevene, men også vondt for meg som lærer fordi jeg må bruke tid på å finne tekster, hjelpe dem og støtte dem underveis og kanskje jeg må gjøre dette om og om igjen. Hver dag.»