Hvorfor bør koding være en del av fremtidens skole?

Skrevet den 27. november 2015 av Digital læring

Sommeren 2015 leverte Ludvigsen-utvalget en utredning om fremtidens skole. I denne utredningen pekes det på en del endringer den norske skolen må igjennom for å møte fremtidens behov og digitale kompetanse. Utvalget beskriver fremtidens skole med utgangspunkt i fire kompetanseområder: fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape. I dette innlegget skal jeg knytte noen av kompetanseområdene opp mot koding og forklare hvorfor jeg mener at dette bør være en del av fremtidens skole.

 

DSC_0131

Fra en kodetime på 7.trinn.

Kompetanse i å utforske og skape:

Ludvigsen-utvalget anbefaler at kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning er kompetanser skolen for fremtiden. Mine erfaringer fra undervisningen viser at koding i skolen gir muligheter for nettopp dette. Kodingen og programmeringen utfordrer elevene med ulike problemstillinger som krever kritisk tenkning og resonnering. Det er sjelden en løsning eller fasit på hvordan utfordringer skal løses. Det legger til rette for at elevene må bruke relevante strategier for å løse utfordringene de møter. Koding i  skolen gir også  elevene mulighet til å bruke sin kreativitet og innovasjon. Skal elevene for eksempel kode og programmere et spill gir det enorme muligheter til å omsette en ide til en handling. I spillprogrammeringen er det kun fantasien som setter grenser på hva spillet skal handle om og hvordan det skal lages.

DSC_0001

To av elevene på 7.trinn samarbeider om en utfordring de har møtt på i kodetimen.

Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta:

Ludvigsen-utvalget skriver at samarbeid og aktiv deltakelse kan bidra til å motivere, aktivisere og engasjere elevene og bidra til læring. Mine erfaringer fra undervisningen viser at koding i skolen kan bidra til nettopp dette. Ved å arbeide sammen om kodeoppgaver kan elevene dra nytte av hverandres erfaringer og kunnskap, samtale og resonnere med hverandre rundt utfordringene de møter, og det legger til rette for samhandling og kommunikasjon på tvers av elevenes interesser og ferdigheter. Oppsummeringen etter endt undervisning gir rom for samtaler og diskusjoner på hva de har laget, hvorfor de har laget det og hvordan det har laget det.

DSC_0010

Elever fra 7.trinn som diskuterer og vurderer utfordringer de har møtt på i løpet av av kodetimen.

Kompetanse i å lære:

Ludvigsen-utvalget utdyper viktigheten av at elevene skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere eget og andres arbeid. Metakognisjon og selvregulært læring er nøkkelord i forhold til dette. Koding kan være med å styrke denne kompetansen på flere måter. Når elevene koder må de for eksempel planlegge hva de skal lage og hvordan de skal lage det. Gjennomføringen gjør tankene om til en praktisk handling der kodingen for eksempel blir et spill som kan spilles. Evalueringen av kodingen går på hvordan spillet fungerer og hva eleven kan gjøre videre for å forbedre eller utvikle det som er laget. Den metakognitive delen er også viktig her. Refleksjon og vurdering av kodingen er avgjørende i lærings- og utviklingsprosessen av spillet som eleven arbeider med.

Koding gir også muligheter til å arbeide med begreper og begrepslæring. I kodingen brukes for eksempel faglige og tverrfaglige begreper som hastighet, rotasjon, beregne, utvide, distanse og posisjon. Dette er for mange elever ukjente begreper som er vanskelig å forstå uten en praktisk kontekst. I koding får elevene mulighet til å knytte begrepene opp mot den praktisk konteksten. For eksempel begrepet hastighet. Dette begrepet har noe med fart å gjøre. Skal elevene lage et fotballspill med bevegelse erfarer de at hastighet er avgjørende for hvordan spillet skal formes og utvikles for at spillerne skal kunne score mål, og at keeperen skal kunne redde.

Flere grunner til koding i skolen:

Koding kan brukes direkte inn mot et fag eller flerfaglig. I norsk kan for eksempel elevene skrive en fortelling for deretter å lage et spill av fortellingen de har skrevet. Koding kan også knyttes opp mot lesing og sol-pyramiden. I matematikk kan elevene arbeide med addisjon og multiplikasjon ved å for eksempel lage poengsystem i spillet. Det kan også knyttes opp mot kartleggingsverktøyet SUM. I kunst og håndverk kan elevene arbeide med design og kreativitet og lage et spill med utgangspunkt i dette. Koding i skolen skaper motivasjon og variasjon. Koding skaper og bidrar til mestring. Koding er noe alle kan ta del i uavhengig av tidligere kunnskap og erfaringer.

Samfunns- og teknologiutviklingen virker inn på alle fag, og digital kompetanse må komme til uttrykk i alle skolefagene, skriver Ludvigsen-utvalget. De skriver videre at digital kompetanse er en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning, og for å delta i arbeids- og samfunnsliv. I dette innlegget har jeg prøvd å knytte det opp mot kompetanseområdene og forklart hvorfor jeg mener det bør være en del av fremtidens skole. Jeg mener koding i skolen kan bidra til å styrke disse kompetansene ved å knytte det direkte inn mot selve faget eller bruke det i et flerfaglig perspektiv.  Nå håper jeg at dette innlegget kan inspirere flere til å prøve ut koding i skolen. Sammen kan vi forme fremtidens skole. Sammen kan vi få Drammens skolen til å bruke dette i undervisningen og la det bli en del av Læringsløp2.0.

Hvis du vil lese mer om hvorfor jeg mener koding bør være en del av fremtidens skole, samt se en del praktiske eksempler fra bruk av koding i skolehverdagen så ta en titt på dette dokumentet, eller ta en titt på www.kidsakoder.no  hvis du har lyst til å lære mer om koding og programmeringen.