Internasjonalt utviklingsprosjekt i matematikk for Børresen

Skrevet den 25. februar 2016 av 8.-10. trinn Matematisk kompetanse

I likhet med ungdommer i resten av Norge, og i vesten for øvrig, presterer ikke elevene på Børresen som forventet i matematikk. Resultatene for 10. tinn faller og interessen for faget ser ut til å være dalende. Samtidig vet vi at matematikk og matematisk forståelse er noe som fremtidens arbeidsmarked har et sterkt behov for. Som en grunnleggende ferdighet er matematikk avgjørende i mange yrker og områder i livet.

Fra 2010 og frem til 2014 falt snittet på matematikkeksamen på Børresen skole fra 3,4 til 2,6. På landsbasis falt den til under 2 i snitt i 2015. Mye har vært skrevet om dette og om de konsekvenser dette medfører, både for eleven selv og for nasjonen som helhet, ikke minst i forhold til drop out-problematikken i videregående skole. Utviklingen i matematikkresultatene er ikke en ønsket utvikling for Børresen skole, ei eller for elevene i Drammensskolen. Den generelle utviklingen i fag for Drammensskolen og Børresen skole er at elevene presterer jevnt godt.. Det er derfor ingen grunn til at de ikke skal prestere godt også i faget matematikk.
Våren 2014 utlyste Utdanningsforbundet et prosjekt som rettet seg inn mot matematikk og forskning på egen praksis. «NORCAN – an international partnership pursuing equity in mathematic education – er et treårig forskningssamarbeid hvor målsetningen er økt læring i matematikk. Prosjektet involverer skoleledere, matematikklærere og elever.  Disse skal sammen ta utgangspunkt i utfordringer i matematikk ved egen skole. Læring skal skje lokalt og gjennom nettverk av skoler hvor deltakerne har forpliktet seg på gjensidig erfarings- og kunnskapsdeling.» (http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Nyheter/Startskudd-for-matematikkprosjektet-NORCAN/)

I prosjektet skal det jobbes etter prinsippene for aksjonsforskning. Dette er en velkjent metode som er praksisnær, men som gjennom en konkret målsetting måler og sjekker ut om konkrete tiltak eller aksjoner fører til ønsket endring. Aksjonsforskning er en form for forskning som utføres ved at den som forsker er tett på virksomheten eller området det forskes på. Retningen står i motsetning til forskning der forskeren trer inn i et område som utenforstående. Den klassiske aksjonsforskningen kommer fra ideen om at en problematikk forstås best i forsøket på å endre den. Formålet med aksjonsforskning er å ha en direkte og umiddelbar påvirkning på forskningsområdet. Aksjonsforskning blir ofte også omtalt som aksjonslæring. Metoden defineres slik av Tom Tiller: «Aksjonslæring er en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kollegaer der intensjonen er å få gjort noe (…) med sikte på å forandre situasjonen til noe bedre” (Tiller 1999: 47).» (http://praksisveilederen.pressbooks.com/chapter/kapittel-21-aksjonslaering/) Som faglige veiledere er to eksterne forskere tilknyttet prosjektet. Dette er doktorgradsstipendiat og matematikk didaktiker Mona Røssland fra Norge. Hun er en mye brukt foredragsholder innen matematikk og er godt kjent i Drammen, da hun har kurset matematikklærere gjennom kompetansesenteret. Den andre er professor Dennis Shirley fra Boston College. Han har en rekke publikasjoner bak seg på området om skoleutvikling. Hans siste bok «Den fjerde vei», som er skrevet sammen med Andy Hargraves, tar opp nettopp at endring må komme fra de som jobber i feltet og at utviklingen forankres i ledelse og hos lærerne på den enkelte skole.

NORCAN-prosjektet består av totalt 9 skoler, hvor av 2 skoler fra Ontario Canada, 4 skoler fra Alberta Canada og 3 skoler fra Norge, hhv. Molde Videregående og Ranvik Ungdomsskole fra Sandefjord og skal gå over fire år. Hver skole har sitt eget utviklingsprosjekt som de styrer lokalt, men gjennom samhandling og utveksling av informasjon vil det styrke egne utviklingsområder og være en drivkraft for videre arbeid på den enkelte skole.

For Børresen skole sin del startet vårt arbeid med å lage en overordnet plan for matematikk og hva vi ønsket å gjøre for å få elevene til å prestere bedre i faget. «Plan for bedre matematikkopplæring på Børresen skole» legger premissene for hva som bør gjøres og hva som må tas tak i. Den beskriver sitasjonen og de rammebetingelsene som ligger til grunn, for eksempel økonomi og bemanning.

Prosjektets målsettinger er:

-Børresen skole skal løfte elevene minimum 0,5 fra 8. til 9. i nasjonalprøve i matematikk

-Elevene ved Børresen skal prestere bedre i f.h.t kompetansemålene i faget matematikk. Dette vises i eksamen i faget.

-Børresen skole skal ha høyere snitt i matematikk enn karakter 3 til eksamen.

Matematikkplanen sier også noe om tiltak som må og skal vurderes i forhold til didaktikk og satsingsområder.  Planen deler seg i to forskjellige bolker. Den ene kalles «BØB», forkortelsen på sonesamarbeidet med barneskolene Bragernes og Øren, som er avgiverskoler til Børresen, bl.a. i matematikk. Den andre bolken er NORCAN prosjektet. Innenfor NORCAN prosjektet har fagseksjonen jobbet seg frem til noen områder som de mener er viktige for å kunne fremme elevenes matematiske forståelse og gjennom det prestere bedre i faget. Det å definere disse områdene har vært en lang vei. Vi har fått god hjelp av Mona Røssland, men også fra de andre skolene i bl.a. Ontario som har litt av de samme utfordringene. En utfordring er erkjennelse av at elevene har en for instrumentell tilnærming og forståelse av matematikk. (http://hechingerreport.org/memorizers-are-the-lowest-achievers-and-other-common-core-math-surprises/) Det å forstå det bakenforliggende og det grunnleggende i matematikken er det lite kunnskap om hos eleven. Vi erfarer også at det legges liten vekt på dette i kompetansemålene slik de fremstår i dag. Dette gjør at når eleven støter på et problem og må bruke flere matematiske verktøy for å løse det, så har ikke eleven den kompetansen som trengs fordi kunnskapen er for grunn eller at eleven ikke ser matematiske sammenhenger. Som regel kan eleven formelen, men forstår den ikke. Formelen virker som en kalkulator, den regner ut noe, men det er uklart når du skal bruke formelen og om det er det rette verktøyet for dette konkrete problemet. Når så utfordringen ikke løses, gir eleven opp. Internasjonale undersøkelser som TIMSS og PISA viser også at norske elever har liten utholdenhet til å løse problemer når de møter dem. De gir fortere opp enn andre ungdommer i andre land. Av dette er det formulert 2 områder matematikkundervisningen vil dreie seg spesifikt om.

  1. Kognitiv kondisjon
  2. Problemløsningsmetoden, brukt jevnlig

 

Det er laget en struktur som eleven skal gjennom før læreren tilkalles.

Det er 4 punkter som stiller krav til elevens egen innsats og som trener eleven opp til og ikke å gi seg. I det andre område ligger problemløsningsmetoden. Å sette elever i grupper hvor de blir presentert for et eller flere problemer, gjerne praktiske, vil stimulere elevene i større grad til samhandling. Dette er først og fremst muntlig aktivitet hvor elevene må diskutere og begrunne hvorfor de tenker som de gjør og vise ovenfor de andre sin logiske tenking.

På denne måten mener vi at elevene får dypere og bredere kunnskap innen faget. Dette er også en motiverende og engasjerende metode, hvor elevene er aktive på en annen måte enn ved å løse oppgaver individuelt.

To ganger i året vil elevene gjennomføre en kort undersøkelse om deres syn på matematikk og interessen for faget. På bakgrunn av dette og elevenes faglige resultater vil vi oppsummere prosjektet. Vi er i starten av et spennende prosjekt som setter fokus på matematikk og metodikk for lærerne til å se på sin undervisning med nye øyne. Dette vil bidra til en praksis som øker undervisningens kvalitet og elevenes læring.