Lære eller belære? -Hvordan hindre mental utmelding hos elever og lærere.

Skrevet den 30. januar 2017 av 8.-10. trinn Læringsmiljø Språklig kompetanse

Men hva er mental utmelding? Kåre Kverndokken forklarer det slik: Læreres utfordring er å få elever til å ansvarliggjøres og investere seg selv i lesing og skriving, reagere reflektorisk og empatisk og gå i dialog med teksten følelsesmessig og intellektuelt.
Eller satt i en mer praksisnær setting: #denfølelsen når elevene får det tomme blikket, et lettere glassaktig drag over øynene som ser rett gjennom deg.

Eller satt i en mer praksisnær setting: #denfølelsen når elevene får det tomme blikket, et lettere glassaktig drag over øynene som ser rett gjennom deg. Du kjemper febrilsk for å få Gutt (14) engasjert i årsakene til den første verdenskrigen ( se for deg lærer med gradvis høyere stemmeleie og veivende armer), mens han faller dypere og dypere inn i sine tanker. Tankene handler derimot ikke om første verdenskrig. De handler om at  Gutt (14) har meldt seg ut av timen og dermed også ut av sin egen læring. Kroppen sitter riktignok godt plassert på stolen, hodet er koblet på kroppen og øynene er åpne. Men tankene, de er alle andre steder. Som lærer kan du velge å la han få sitte der med tankene sine (enkelt for lærer), du kan prate med han og prøve å få han koblet på igjen, du kan bli irritert (“Du, der – fortell meg så om hva vi har snakket om de siste 10 minuttene!”) Men, la oss være ærlige: Ingen av disse metodene er spesielt effektive for at vi skal oppnå målet vårt: Å lære Gutt (14) om den første verdenskrigen.

Ja, vi vet at Kåre Kverndokken er opptatt av å hindre mental utmelding hos elever, men utmelding er slett ikke forbeholdt mennesker i ungdomsskolealder. På vår skole har vi fellestid på mandager fra 14-15.30. Korrekt! Ikke den letteste dagen i uka, og heller ikke det beste tidspunktet på dagen. Definitivt ikke i siste uke før jul! På seg selv kjenner man andre. Bestillingen fra ledelsen var klar; vi skulle gi personalet ved Svensedammen skole en innføring i Kåre Kverndokkens lese- og skrivemetoder.

Visst var vi nervøse. Vi kjenner våre kolleger. De er høyst kompetente og vi ville ikke gå i den klassiske fallgruven “vi vet bedre enn dere. Fordelen med Gutt (14) er at forholdet vårt er asymmetrisk: Vi vet at vi vet mer enn han. Forholdet her er annerledes: Dette er våre likemenn , noen her vet også mer enn oss. Skummelt. Vi klødde oss i hodet, men var skjønt enige om at vi ønsket å gi dem konkrete metoder, og vi ønsket at personalet skulle få kjenne metodene på kroppen og få modellert metoder mer enn bare fortalt. Learning by doing, and reflecting, i god Dewey-stil.

Vi har vel sjelden forberedt oss bedre. Kompetente kolleger har vi allerede nevnt, men muligens også et kresent publikum. Ja, for hvordan skal man egentlig klare overbevise et publikum med en samlet kompetanse på ca. 50 mannsaldre? Her måtte det kraftig lut til. Hatter måtte skaffes og selveste Julenissen (jada, vi har en kollega som har spilt nissen i Juleskurken) måtte hentes inn.

Vi valgte å legge opp økter som var praksisnære og valgte metoder som kunne med enkle grep overføres til flere fag enn norskfaget. Vi modellerte og forklarte og deretter var det utprøving i praksis. Våre kjære kolleger måtte trekke lapp i hatt, de måtte løpe som sendebud, de måtte speed-date, de måtte lese med ulike stemninger og ulike lesebestillinger, fylle inn tekstens tomme plasser og de måtte ta aktivt standpunkt. Ingen sto igjen og hang! Men forpliktelser må til! Kollegene våre skulle velge en eller flere metoder de skulle bruke i nettopp sitt fag. Og sist, men ikke minst, de skulle fortelle og reflektere i etterkant.

Dette er ikke ment som et “skryteinnlegg”, men snarere et innlegg som handler om at for å nå et mål om bedre læring og bedre skole, så må det utvikles en felles metodikk og en felles forståelse blant kolleger. Retorisk sagt, vi blir ikke ferdig utlært, men vi må tørre og prøve og vi må tørre å feile! Derfor er det gledelig at vi nå i etterkant blir stoppet på do, på personalrommet og på kopirommet fordi våre kolleger vil fortelle oss om hvilke metoder de har brukt og hvordan det fungerte. På personalets FB-side er det til og med kolleger som har filmet utprøvingen og deler med oss andre! Og noen har til og med videreutviklet og tilpasset metodene og forteller entusiastisk om dette. Dette kan vel kalles utvikling og ikke utmelding!

Hva så med Gutt (14)? Hvordan kan en haug med engasjerte lærere trenge gjennom det tomme blikket hans, pirke litt inn i hjernen, vekke noen tanker? Når lærerne er koblet på er det også lettere å koble på elevene. Engasjement er smittsomt. Når vi lærere fornyer våre tanker og metoder, vil dette også få konsekvenser for Gutt (14). Og Jente (16). Og Gutt (12). Dette må jo være gledelig også for Lærer (42.)

Skrevet av lærere i Utviklingsteamet ved Svensedammen skole (Kjersti Brekke Haakaas, Thomas Mørk Karlberg, Silje Kile, Anette Nyhus og Trine Marie Gjertsen.)