Læring for livet – et nytt fagområde for ungdomsskolene i Drammen!

Skrevet den 26. oktober 2016 av 8.-10. trinn Livsmestringskompetanse

Brit Larsen ser ut av stuevinduet på gråværet som senker seg over Drammen. Høsten har virkelig tatt tak i bakken nå, og hun forbereder seg med et sukk på sin 76. vinter i livet. Kaffekoppen i hånda hennes er halvtom, det smaker fortsatt Brasil og trygghet av den lunkne drikken. Hun har fremdeles en fremtid, men tankene går stadig oftere tilbake på episoder, valg og hendelser som fikk avgjørende betydning for livet hennes.

Kunne situasjonen hennes i dag vært en annen dersom tilfeldigheten i mindre grad fikk råde? Kunne motbakkene vært færre dersom hun hadde gjort kvalifiserte valg på bakgrunn av gode erfaringsbaserte samtaler og mer bevissthet om egne kvaliteter? Brit ser bort på barnehagebildet av sitt yngste barnebarn, trettenåringen Theo. Hvordan vil han være i stand til å mestre livet sitt i det kompliserte, og for Brit, uoversiktlige, moderne samfunnet?

Karriereveilederne i Drammen, med bistand fra Kompetansesenteret og Senter for Oppvekst, er i gang med et svært spennende utviklingsarbeid denne høsten. Vi har fått et mandat av Kompetansesenteret til å lage et helhetlig opplæringsprogram om livsmestring. Hovedstrukturene er skissert i Læringsløp Drammen, der en av sirklene i hovedmodellen har fått navnet livsmestringskompetanse. Målsettingen er å utvikle robuste barn og unge som mestrer egne liv. Oppgaven blir dermed å koble den generelle delen av læreplanen, Ludvigsenutvalgets NOU om fremtidens skole, faget Utdanningsvalg og skolens arbeid med sosial og emosjonell kompetanse. Dette er ambisiøst pionerarbeid, men effekten, dersom vi lykkes, kan ha avgjørende betydning for hvert enkelt barn i Drammen.

Den generelle delen av læreplanen – fortsatt aktuell

Den generelle delen av læreplanen angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring. I den generelle delen trekkes det frem kvaliteter hos oss mennesker som er betydningsfulle for oss som samfunnsborgere. Som eksempel kan vi nevne det arbeidende mennesket, det meningssøkende mennesket og det skapende mennesket. Den generelle delen konkretiserer altså viktige kvaliteter ved oss mennesker som inngår i skolens oppdrag. Dessverre har denne delen av læreplanen fått mindre og mindre oppmerksomhet ute i skole-Norge. Fokuset har i stadig økende grad vært på faglige mål og utviklingen av de grunnleggende ferdighetene. Men det er vel ikke mindre viktig å være hardtarbeidende, miljøbevisst og samarbeidende i dag enn det var i 1997? Vi Drammen har ambisjoner på elevenes vegne, og tror det er mulig å holde trykk på både de faglige og de allmenndannende områdene i læreplanen.

Arbeid med sosiale og emosjonelle ferdigheter – lære å være sammen

Vi vet at et godt læringsmiljø er avgjørende for den enkeltes læringsutbytte og opplevelse av trygghet. Det å «skape gode flokker» både i barnehagen og på skolen er et voksenansvar. Skal vi kunne forvente at barn skal ha et positivt samspill med andre, må det faktisk læres.

Vi har en unik mulighet både i barnehage og skole til å ta opp situasjonsbestemte hendelser, reflektere sammen, synliggjøre handlingsalternativer og utvikle en empati hos enkeltmennesker. Gode samspillserfaringer danner grunnlag for et positivt selvbilde. Det finnes et utall av programmer og verktøy som skoler og barnehager kan støtte seg på i dette arbeidet. Men noe av det viktigste er modelleringen; det er ofte slik at de voksne legger rammene for kulturen som får gro. Ansatte i barnehage og skole må ha bevissthet og kompetanse på dette området, og det må konkretiseres hva barn og foreldre/foresatte kan forvente i Læringsløpet. For ungdomstrinnets del er det behov for enda tydeligere standarder og mer eksplisitt opplæring enn det det vi har per i dag. Det handler i stor grad om at ungdom er i en særlig sårbar fase av livet, der de trenger støtte og rom for refleksjon med andre. Vi vet at ungdom i økende grad har utfordringer knyttet til psykisk helse, og det er et behov for åpenhet om dette. Skolen skal ha en ydmykhet ovenfor barn og ungdom som sliter, men ungdom må også utfordres til å forholde seg til det som er vanskelig for å komme i en utviklingsprosess. Det er jo en naturlig del av livet å oppleve motstand og motgang, og får man støtte til å stå i det, kan det være avgjørende for hvordan man takler utfordringer senere i livet.

Fremtidens skole og Læring for livet

Det er fire kompetanseområder som Ludvigsenutvalget trekker frem som sentrale for fremtidens skole. De fire er fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape. Det er særlig to områder som er retningsgivende i vårt arbeid med Læring for livet.

Det å ha kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta gir innholdet i skolen relevans også utenfor skolen. Det vi lærer skal vi jo bruke til noe senere. I arbeidslivet kreves det at du har en formell utdannelse, men for å lykkes i arbeidslivet må du i tillegg ha de ovennevnte egenskapene. Effekten av arbeid med å knytte alle barn inn i trygge felleskap har også andre elementer ved seg; det bidrar til at man fremmer inkludering og hinder utenforskap.

Læring er hardt arbeid, og en nøkkel for å lykkes er å ha kunnskap om hvordan en selv lærer best. Vi mennesker er forskjellige og har ulik effekt av læringsstrategier. Barn og ungdom må få anledning til å prøve ut ulike læringsstiler og strategier, og etter hvert bli bevisste på hvordan de lærer aller best. I denne prosessen trenger de refleksjonspartnere både i medelever og kompetente voksne. Vi vet at kvalitet i refleksjonen over egne erfaringer, gir dypere forståelse av livet. Til grunn for alt dette ligger tankesettet bak Vurdering for læring og at elevene selv skal eie sin egenlæring og utvikling.

Utdanningsvalg – et ønske om å gi faget mening og relevans

Faget Utdanningsvalg er et relativt nytt fag i ungdomsskolen, og det kom i ny og revidert utgave før skoleåret 2015/16. Formålet med faget er å gjøre karrierevalg basert på egne ønsker, egenskaper og ferdigheter, ha kompetanse til å ta valg og forklare betydningen av utdanning og livslang læring. Faget har dessverre blitt litt stemoderlig behandlet fra starten av, og har aldri helt funnet sin form i skolen. Det er flere grunner til det. En av grunnene er at mange lærere synes de mangler formell kompetanse i faget, og dermed er usikre på hvordan de skal lage meningsfulle og relevante undervisningsopplegg. Det er forståelig. Det er jo karriereveilederen som sitter med nøkkelen til faget, og få skoler har klart å gjøre området til «hele skolens ansvar».

Alle mennesker har en utdannelses- og en yrkeskarriere i løpet av livet sitt. Med ordet karriere mener vi ikke at alle skal bli rike eller oppnå suksess som andre blir blendet av. Å ha en karriere betyr at vi er fornøyde med egen utvikling innenfor et felt vi er engasjerte i.

Vi karriereveiledere vil at eleven gjennom satsingen Læring for livet skal utvikle en karrierekompetanse. Det betyr at elevene starter allerede fra ungdomstida å lære seg noe de vil dra nytte av gjennom hele livsløpet. Å ha karrierekompetanse betyr at elevene blir bevisste evnen til å ta gode valg, ha kjennskap til hvilke muligheter som finnes i både utdanning og arbeidsliv i et livslangt perspektiv, ha ferdigheter til å håndtere vanskelige overganger i livet og utvikle en forståelse av hvem en er som person. Når en elev utvikler seg innenfor disse områdene, utvikler de også en selvinnsikt som dekker formålet med faget Utdanningsvalg og som vil gi nytte også på andre områder i livet.

Brit setter den tomme kaffekoppen i oppvaskmaskinen og rydder bort kryssordet, pennen og kryssordordboka. Det tikker inn en melding på den nye Iphonen hennes. Det er fra barnebarnet Theo: «Hei Besta! På skolen lager vi et relasjonskart med bilder av mennesker som er viktige for oss. Du er viktig for meg. Send meg en selfie please :-)» Brit blir overrasket og glad. I hennes tid ville ikke ungdommer gjort slik. Men ungdommen nå til dags…

På vegne av karriereveilledere i Drammen, Geir Egil Norbom, Svensedammen og Jon Espen Palm, Kjøsterud