Læringssamtalen. En farsott eller fremtidens samtale?

Skrevet den 16. februar 2016 av 8.-10. trinn

Gjennom årevis med vurdering i fagene norsk og engelsk har vi ofte tenkt tanken; hvorfor skjer det så lite fremgang i elevens arbeid? Hvorfor husker ikke «Lise» at was kun skal brukes etter 3. person, entall? Hvorfor fortsetter «Ola» å blande sammen de og dem? Vi vet at det er mange med oss, som har opplevd frustrasjon over elevenes manglende evne til å ta til seg og nyttiggjøre seg av tilbakemeldinger gitt skriftlig. Så hvorfor ikke snakke om det?

 

Som pedagoger er de fleste av oss opptatt av å utvikle en vurderingspraksis som kan oppleves nyttig, læringsfremmende, og, ideelt sett, motiverende for elevene våre. Vi har lært og erfart at muntlige tilbakemeldinger gir økt læringseffekt, og læringssamtale er et begrep som stadig får økt innpass i skolen. På et vis ser vi at begrepet «vurdering» overtas av begrepet «læring», og slik sett kan vi kanskje si at skriftlig eller muntlig vurdering har fått en ny drakt.

Nå har jo også pedagogikken fått mang en ny drakt opp igjennom tidene, uten at det nødvendigvis har gjort «Lise» og «Ola» til verdensmestere i sin egen faglige utvikling. Vi valgte allikevel å kaste oss inn i dansen med dette nye pedagogiske tankesettet for å undersøke om læringssamtalen kunne bidra til økt bevissthet rundt elevens egen læring og utvikling.

Det vil være nyttig å avklare begrepene læringssamtale og fagsamtale. Disse kan være vanskelig å skille fra hverandre. La oss allikevel forsøke å definere og avklare, slik at vi har en felles forståelse.

Fagsamtale kan forklares som en arbeids- og vurderingsmåte innenfor et spesifikt emne. Vi kan si at en fagsamtale rett og slett kan fungere, eller også overta for innleveringer og prøver. Fagsamtalen kan foregå mellom lærer og den enkelte elev, mellom lærer og alle elevene, eller elevene imellom. Hensikten med en fagsamtale kan være å vurdere hva eleven mestrer innenfor et tema, og det kan også være å praktisere språklige ferdigheter i faget. Eleven øver på å nyansere fagspråket, være presis, og å drøfte/reflektere i faget sammen med andre. Slik sett kan fagsamtalene brukes både til vurdering og utvikling. Hyppige fagsamtaler i alle fag kan være nyttige i elevens læringsprosess, samt være forberedende til muntlig eksamen, som vil være den siste fagsamtalen eleven har i faget.

Læringssamtalen handler om elevens metakognitive forståelse for egen læring, utvikling og behov. I en læringssamtale snakker lærer og elev sammen om læringsprosess og læringsutvikling. Læringssamtaler kan foretas etter en viss periode, som en del av en halvårsvurdering, eller i hver enkelt time. Dette betyr at læringssamtalen både kan ha formell, men også uformell karakter. Det er viktig å påpeke at uavhengig av om læringssamtalen er formell eller uformell, anser vi at lærerens evne til å stille åpne spørsmål vil være vesentlig for å få eleven til selv å reflektere over egen læring. I læringssamtalen kan man avdekke elevens forståelse av egen fagkompetanse; hvilke strategier bruker eleven for å utvikle seg? Hva har eleven blitt bedre på? Hva må eleven jobbe med for å utvikle seg videre? Hvordan skal eleven jobbe for å utvikle seg? En læringssamtale kan således gi både lærer og elev en god forståelse av faglig kompetanse, utvikling og behov.

Selve gjennomføringen av den formelle læringssamtalen har vi valgt å dele i tre faser med innledning, hoveddel og avslutning. Disse vil åpenbart av og til gli over i hverandre, uten at dette nødvendigvis forstyrrer læringsprosessen. Under finner du en modell som viser hvordan vi har valgt å strukturere denne samtalen.

model spone

De aller fleste læringssamtaler foregår i ordinære timer ved at læreren har korte samtaler om ståsted og videre arbeid med hver enkelt elev. Undervisningsmetodene må da velges med omhu slik at lærer er mest mulig frigjort til læringssamtaler med elever. Et eksempel kan være at elevene jobber med læringspartner. I tillegg til dette har vi prøvd ut flere andre måter å organisere gjennomføringen av disse samtalene. Når vi har hatt formelle læringssamtaler etter, for eksempel, større skriftlige vurderingsarbeider, har samtalene foregått med en og en elev på grupperom. Da har gjennomføringen tatt omtrent ti minutter per elev. Det er selvsagt avgjørende at ledelsen ved skolen er åpne for å legge til rette for at slike samtaler skal kunne finne sted. Vi har av og til lagt opp til fagdager, hvor de lærerne som ikke har ansvar for selve gjennomføringen kan ta ut elever til samtale. På enkelte trinn har klassene jobbet selvstendig og lærer har tatt ut elever til læringssamtaler. Vår erfaring er at dette kan være vanskelig for enkelte klasser og være et stressmoment med hensyn til å ha kontroll over læringsutbyttet i timene.

Gjennom å ha utforsket ulike måter å gjennomføre læringssamtaler på, har vi gjort oss noen erfaringer. For eksempel er det viktig at eleven møter forberedt til samtalen. Ved å først ha analysert tilbakemelding, eller vurderingskriterier, er vår erfaring at det er lettere for eleven å sette ord på egen mestring, egne mål, og veien videre. Elevene lærer å ha et metasyn på egen fagkompetanse gjennom lærers modellering. En elev i 8. klasse vil ha større behov for at læreren leder samtalen ved å stille spørsmål. De første læringssamtalene som gjennomføres kan således ses på som modellering for eleven. I tillegg kan det være hensiktsmessig at eleven øver seg på å gjenta, og å formulere egenvurdering av arbeid for lærer. Etter hvert som elevene blir kjent med læringssamtalens form og hensikt, bør eleven i større grad ta initiativ til å lede samtalen utfra vurderingskriteriene. Slik vil eleven få et medansvar for egen læring.

Læringssamtalen skaper, etter vår oppfatning, en større forventning, og en forpliktelse til at eleven nyttiggjør seg av tilbakemeldingene. Herunder gjelder både hva eleven mestrer og hva eleven må jobbe med. Tilbakemeldingene er bortkastet dersom eleven ikke kan gjøre noe med dem (Black and William 2006). I læringssamtaler har vi erfaring med å referere til tidligere samtaler. Vi snakker om målene vi i samarbeid med eleven satte i sist samtale, og om hvordan utviklingen har vært. Det er derfor nødvendig at både lærer og elev har oversikt over tilbakemeldingen gitt ved sist samtale, altså elevens mestringskompetanse, mål for videre utvikling og strategier for å nå målene. For oss har det vært avgjørende å dokumentere læringssamtalen sammen med eleven. Dette har vi gjort ved å notere elevens egen oppsummering av samtalen i Fronter, eller i mail til eleven.

Læringssamtalen er et viktig møte mellom lærer og elev. Læreren ser eleven på en unik måte, og vi viser omsorg for elevens faglige utvikling. Læringssamtalen kan også bidra til å styrke relasjonen mellom lærer og elev. Egne erfaringer tilsier at elever som kan være vanskelig å skape relasjon til, ofte vil være lettere å tilnærme seg gjennom faglige samtaler. Samtalen kan bidra til å skape en mer helhetlig og positiv relasjon.

Vi oppfordrer til å prøve ut læringssamtalen som metode. I en utprøvende fase bør en være selektiv i samtalens omfang, med f.eks. kun å ha fokus på elevens mestringskompetanse. Deretter kan man trekke inn flere elementer, dersom det er naturlig. Kanskje du gjennom å utforske dette feltet vil oppdage at «Lise» plutselig mestrer bruken av was. Og «Ola» da, han kan endelig skille mellom de og dem.

Avslutningsvis vil vi påpeke at våre erfaringer er subjektive og at vi stadig gjør nye oppdagelser i samtaleformen. Rammefaktorer som tilrettelegging av tid, mulighet til metodevariasjon og utviklingsvilje fra hele kollegiet har gitt oss mulighet til å utforske og utvikle læringssamtalen som verktøy. I vår skolesone «Åssiden», hvor Kjøsterud skole samarbeider med de to barneskolene i bydelen, har det også vært lagt til rette for felles utviklingsarbeid med fokus på vurdering for læring. Dette arbeidet har også ligget til grunn for vårt ønske om å forske på læringssamtalen.

Vi er inspirert av vurdering for læring, arbeid med relasjonsbygging og foredraget «Mer muntlig underveisvurdering, færre rettebunker» av Grete Sevje.

 

Av Linn Berg Spone og Elin Therese Joval

Kjøsterud skole, Drammen