Leseplanlegging i kunst og håndverk

Skrevet den 22. november 2017 av 5.-7. trinn Språklig kompetanse

Elever får daglig leseoppdrag i de fleste fag, men kanskje sjelden i kunst og håndverk. I det faget arbeides det praktisk, og mange elever liker faget godt. Kan vi utnytte denne positiviteten når vi leser for å konstruere kunnskap? Jeg vil her fortelle om hvordan jeg planla og gjennomførte lesing av oppskrift til en brødkurv elevene etterhvert skulle produsere (6.trinn).

Skolens største oppgave?

En av skolens store oppgaver er å utvikle gode leseferdigheter hos elevene. Derfor skal alle fag inneholde leseaktiviteter. Det er likevel mye som tyder på at mange lærere i stor grad formidler kunnskap muntlig, og dermed får elevene færre utfordringer i å lese komplekse tekster[1]. Dette gjelder også for kunst og håndverk-faget som har tradisjonelt blitt preget av «mester-svend-modellen», der undervisningen foregår ved at lærer modellerer teknikkene for elevene.

Lesing; grunnleggende ferdighet på fagets premisser

Å… lese på fagets premisser i kunst og håndverk «dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse». (LK06). Bruksanvisninger trekkes fram som en teksttype som er typisk for faget .»Sy selv! Enkel brødkurv», er en oppgaven jeg tidligere har modellert for elevene ved å vise fremgangsmåten trinn for trinn. Nå valgte jeg å lese en skriftlig oppskrift sammen med elevene får vi satte i gang med den praktiske oppgaven.

Leseplanleggeren

Ei leseøkt i faget bør planlegges godt slik at elevene opplever det meningsfylt. I dette arbeidet var leseplanleggeren, utviklet av Lesesenteret i Stavanger, til stor hjelp. Leseplanleggeren  «tvinger» oss til å planlegge baklengs ved å gå ut fra målet og deretter bestemme hvordan eleven skal få vise hva de har lært.

Dette øker bevisstheten rundt hvilke aktiviteter vi kan bruke for å oppnå læringsmålet.  Lærerens klare intensjoner med leseaktiviteten vil føre til at elevene forstår hva som er forventet av dem. Dette er en nøkkelstrategi for å legge til rette for at eleven blir aktivt deltakende i egen læring.[2]

Mål med leseøkta

Gjennom å lære å lese bruksanvisning fikk elevene et grunnlag for å drive egen læringsprosess fremover. Jeg formulerte derfor dette målet for elevene: Vi skal nærlese oppskrifta slik at den blir et nyttig redskap når vi skal sy brødkurv.[3] Jeg ønsket at elevene skulle reflektere over læringa som skjer gjennom lesing. Punktene nedenfor er hentet fra rammeverket for grunnleggende ferdigheters[4] presisereringer om hva det innebærer å kunne lese, og er alle vesentlige i en prosess med å følge oppskrift til et ferdig produkt. Jeg ønsket å vektlegge disse punktene både før, underveis og etter lesing:

  • finne og hente ut (materialer og fremgangsmåte)
  • tolke og sammenholde (bilder og tekst)
  • reflektere og vurdere (lese kritisk og nøyaktig)

Teksten

Det myldrer av håndverksblogger med oppskrifter på nettet (DIY)[5]. Dette er en sjanger mange elever sannsynligvis vil ha glede av Ã¥ kunne bruke, og det er derfor nyttig at vi arbeider med dem i skolen. Disse tekstene er ofte multimodale og arbeidsprosessene blir gjerne framstilt ved hjelp av bøyde verbalspråk, bilder og/eller skisser. Som i andre fagtekster møter vi fagtermologi. Oppskriften[6] jeg valgte å bruke , «Sy selv! Enkel brødkurv», er hentet fra en slik formingsblogg. Jeg gjorde enkelte språklige endringer for å forenkle teksten, og vi arbeidet grundig med fagbegrepene under hele leseprosessen.

Før lesing

Vi startet med bevisstgjørende klassesamtale rundt «dagens ord»; oppskrift. Elevene knyttet ordet til matlaging og internett. Jeg fikk inntrykk av at de kjente sjangeren godt, men å lese oppskrifter for å lage håndverksprodukter hadde ingen gjort tidligere.

I forkant av lesingen gjorde vi en praktisk øvelse for å sikre forståelse av fagordene. Utstyret vi trengte var hentet fram, og elevene plasserte lapper med riktig substantiv ved de ulike tingene. Øvelsen var også med på å predikere innholdet i teksten.

 

Under lesing: Ordbevissthet og refleksjon

Teksten ble nærlest sammen i gruppa, og elevene hadde markeringstusj for å merke ord de opplevde som vanskelig å forstå. Vi tok flere lesestopp underveis for å sikre forståelse.

I bruksanvisninger står vanligvis verb i imperativ, en form som ikke er så vanlig i andre tekster. En del av verbene er fagspesifikke og kan ha en annen betydning i andre sammenhenger. Teksten inneholder også fagspesifikke adjektiver.

Oppskriften inneholdt mange matematiske begreper, som måtte repeteres for å få riktig forståelse. Disse åpnet for refleksjon og problemløsning. Vi ble bedt om å lage en helt rund sirkel på 23 cm, men det sto ingenting om hvordan vi skulle løse dette praktisk.

Modal affordans

Det multimodale samspillet er en viktig del av helheten til teksten. Ulike modaliteter har ulike muligheter og begrensninger for hva de egner seg for å kommunisere. Dette kalles modal affordans[7]. Denne teksten ga ypperlig trening i å studere hvordan et bilde kan si noe annet enn verbalteksten. Det hadde vært vanskelig å lage brødkurven kun ved å lese teksten, men heller ikke lett bare ved å studere bildene. Bildene viser hvordan delene skal plasseres i forholdt til hverandre, mens den tidsorganiserte teksten ga oss den stegvise prosessen og riktige mål. Noen steder var det likevel overlapping (redundans) slik at bildene skapte førforståelse til den skriftlige teksten, og kan være til støtte for svake lesere[8].

Etter lesing

Samtalen etter lesing innbød til kritisk lesing av teksten: Innledningsvis har teksten både et bilde og en liste over utstyret som trengs. Forfatteren hadde ikke fått med alt vi trengte. Det manglet både symaskin, strykejern og strykebrett.

For å sikre tekstforståelse etter lesingen fikk elevgrupper utdelt bildene fra teksten klipt ut som et puslespill. Disse skulle plasseres i riktig rekkefølge, og verb-ordkort skulle matches med riktig bilde.

Deretter var den praktiske prosessen med å sy brødkurv i gang, og med støtte fra lærer brukte elevene oppskriften.

Refleksjoner

Arbeidet med teksten ga rom for å gå i dybden og gjøre oppskriften til et arbeidsredskap. Aktiviteten som fulgte etter lesingen var lystbetont, og dette preget også engasjementet i lesearbeidet. Som lærer måtte jeg minne meg selv på at jeg skulle henvise elevene til oppskriften, men gradvis skjønte elevene selv at det var lurt å sjekke oppskriften når de sto fast i prosessen.

Oppsummert i leseplanleggeren:

[1] Fuglestad, U. Frafjord Hoem, T. og Høland, A. (2017) God leseplanlegging, Oslo, Cappelen Damm Akademisk

[2] Gamlem, S.M (2015) Tilbakemelding for læring og utvikling, Oslo, Gyldendal Akademisk

[3] Målet tar utgangspunkt i Kunnskapsløftets kompetansemål om at elevene etter 7. trinn «skal kunne lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne bruke symaskin» Utdanningsdirektoratet (2006 [2013]) Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). https://www.udir.no/kl06/KHV1-01

[4] Utdanningsdirektoratet (2012) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, hentet her

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.3-a-kunne-lese/

[5] Do it yourself

[6] Det er mest nærliggende å kalle teksten for oppskrift, siden den er et sett instruksjoner som beskriver hvordan noe skal lages. Ordet bruksanvisning, brukt i LK06, viser mer til en form for montering av/innføring i et produkt.

[7] Løvland, A.  (2006) Sammensatte fagtekster- en mulitmodal utfordring? I: Maagerø¸, E og Seip Tønnesen, E.:Ã… lese i alle fag, Oslo, Universitetsforlaget

[8] Ibid