Livsmestringskompetanse via digital læring

Skrevet den 20. april 2017 av Fremtidens kompetanse Kjernekompetanse Livsmestringskompetanse Tilpasset opplæring

«Mamma kom hit – jeg er glad i deg!» Ordene var de første Hannah sa da hun via sin Roll talk, et digitalt kommunikasjonshjelpemiddel, fikk en stemme. Mor til Hanna deler denne historien med oss via ASK nettverket. ASK står for alternativ og supplerende kommunikasjon (Utdanningsdirektoratet ASK ).  

Læringsløp Drammen Å Lykkes i hele læringsløpet beskriver Språkutvikling som en kjernekompetanse. Dette gjelder alle barn, også de uten et funksjonelt talespråk og de som har krav på opplæring i ASK.

Et annen kjernekompetanse er Fremtidens kompetanse med digital læring. Teknologien er en naturlige del av hverdagen for barn/elever og skal utnyttes for å skape gode, stimulerende læringsmiljøer.

For de av oss som jobber med barn/unge med en funksjonsnedsettelse sluttes vi ikke å forundres over hva disse elevene kan, når bare de rette hjelpeverktøyene er tilstede.

Milad Mohammadi Sveriges beste taler 2015 har sagt: «Samfunnets største ressurser finnes kanskje der vi minst venter det», og innledningen til mor til Hanna er bare et eksempel.  Noen elever uten språk og med store funksjonsnedsettelser kan kommunisere via teknologiske hjelpemidler også via øyepekestyring. Utallige timer med «skreddersøm» av tekniske innstillinger og pedagogiske tilrettelegging kreves for å få til kommunikasjon med/for eleven. Det ikke få tårer eller jubelscener som deles når en lykkes og elevene selv gis mulighet til å utrykke egne behov/ønsker; «Jeg vil ha kakao» kommuniserer en elev – og legger til «med en gang» – vi går ikke i diskusjonen da, men løper til kantina!

Velferdsteknologi defineres som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne (NOU 2011:11)

Drammen kommune har vært en foregangskommune på utprøving av teknologi for mennesker med demensdiagnose. Med forskningsmidler fra Helsedirektoratet har eldre med denne diagnosen og deres pårørende fått mulighet til å prøve ut en GPS. Resultatene er gode. Både bruker og pårørende snakker om en større frihet, en økt livskvalitet og mindre slitasje.

Velferdsteknologien er i rask utvikling og helsedirektorat – nå E-helsedirektoratet – har utvidet sin brukergruppe til også å gjelde barn og unge. Prosjektmidler er gitt Frydenhaug skole og ressurssenter med mål om: ØKT LIKEVERD. Hvordan kan velferdsteknologiske løsninger for barn/unge med nedsatt funksjonsevne bidra til økt mestring og deltakelse i fritidsaktiviteter?

 

«Jeg skulle ønsker jeg hadde begynt her i 1.klasse, da hadde jeg kanskje lært meg det å ha venner»

13 ungdommer (alder 10 -15) og deres familier er foreløpig med i prosjektet. Kartleggingen startet på skolen med en virtuell undersøkelse der ungdommene selv kunne si noe om sine ønsker for fritiden. De hadde alle et ønske som pekte seg ut; det å være med venner. Videre kom ønske om å høre på musikk, være på IPAD og se på TV var populært og så å svømme!

Det er viktig for alle mennesker også de med en funksjonsnedsettelse å ha mulighet til å ha en fritid, og ferie. Dette er ikke gitt alle!  Flere av ungdommene har mye program, men felles for de alle er at de er 100 % avhengig av foresatte, støttekontakter eller andre til å frakte til/fra og bistå i aktiviteten.

Forskningsprosjektet i Drammen og 4 andre kommuner går ut på å prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger slik at ungdommene mestrer egen fritid. Prosjektet følgeforsker av senter for E-helseforskning.  I sitt kunnskapsgrunnlag fant de våren 2016 kun 14 forskningsrapporter i Norden vedrørende teknologi og barn/unge med nedsatt funksjonsevne. Lite er med andre ord prøvd ut og systematisert med tanke på en livsmestringskompetanse.

Det finnes utallige tekniske løsninger på markedet og vi ser bare starten på et høyteknologisk samfunn med digitale løsninger for alle deler av befolkningen.  Mange leverandører markedsfører sine produkter til de med nedsatt funksjonsevne, men på messer/konferanser vi deltok i i 2016 var det få som kunne gi oss noen direkte erfaringer med dette. Det er eldreomsorgen som er den store «vinneren» foreløpig.

En av faktorene som er viktig med teknologi er at den ikke gjør ungdommene enda mer stigmatisert! Store tekniske uhåndterbare løsninger vet vi at ikke taes bruk, og tilgjengelig er viktig. Foresatte forteller om unge som vil være som alle andre ungdommer. En rosa telefon lik den støttekontakten har, er populær selv om den er låst til kun å kunne ringe til 3 faste nummer.

Deltakerne i prosjektet prøver ut; Smart klokke der hovedmålsettingen er kommunikasjon. Klokkene har en egen GPS funksjon, da foresatte ønsker nå sine barn via dialog snarere enn å overvåke de via GPS. Det er viktig å presisere at prosjektet er godkjent av Fylkesmann i Buskerud og at en utprøving av GPS er gitt under forutsetning av samtykke fra eleven og foresatte.

En APP til I Phone (Mobilizeme ) og Handi  ( hjelpemiddel fra Nav) prøves også ut med hovedmålsetting om selvstendighet. Ungdommene kan selv legge opp dagen i en kalender. Begge hjelpemidlene gir bedre oversikt, mulighet til nedtelling før aktivitet, signaler om oppstart av aktivitet mm.   Alle 13 deltakeren har i tillegg egen IPAD som foreløpig brukes i opplæringssituasjonen.

En av de største suksessfaktoren for å lykkes med teknologi er opplæring.  Opplæring av deltakerne, ansatte i skolen, foresatte og andre. Prosjektet har delvis lykke med dette. Teknologien er «ferskvare» og har gitt utfordringer underveis. Således er det viktig å ha en god kartlegging, bruke tid på utvelgelse av det tekniske hjelpemiddelet, opplæring og support!

«Den nye teknologien vil gi elever med særskilt opplæringsbehov nye muligheter til å dele, samhandle, utforske og kommunisere – noe som kan bidra til å øke deres ferdigheter og til å møte de kravene som stilles i et fremtidig samfunn og arbeidsliv», sier Tone Mørk direktør i Statped.

Og vi ser antydning til resultater av utprøvingen i skolen, men og flere utfordringer! De positive resultatene er stolte ungdommer som bruker de tekniske hjelpemidlene og finner frem til aktiviteter. De får oppgaver utenfor klasserom/skolen og kommer tilbake til rett tid! Følge av en voksen er i ferd med å forsvinne for enkelte og gevinsten kan være fravær av denne! Andre har og lært seg å sende «Snapp» og «Chatte». Stolte og hemmelighetsfulle deler de opplevelsene med lærer om samtalene kvelden før. «Det er akkurat som om jeg var på besøk hjemme hos han! Nå vet jeg hvordan rommet hans ser ut!»

Foresatte forteller om muligheten til å nå sine barn raskere, og en lettelse ved å kunne vite hvor de er. Samtidig ser de og at teknologiens muligheter kan være med på å gi barna deres en økt mestring på ulike områder.

«Han har begynt å sende meldinger til meg på telefonen. Det er ganske stort for oss. Det er som julaften! Det er ikke mange uker siden. Og de det er sånn «wow» jeg trodde det ikke når jeg så det engang. Vi var stolte i flere dager. Jeg trodde ikke det kom fra han engang , og da  hadde han sendt med et bilde samtidig. Jeg var så overrasket. «Var det fra deg? Var det fra deg»

Uansett muligheter og målsetting med å ta i bruk teknologi så må vi ha med oss etikken. Ikke alle skal ta i bruk teknologi, men alle skal ha reelle muligheter til å kunne velge. I Drammen er det utarbeidet  gode retningslinjer for de uten samtykkekompetanse i den eldste delen av befolkingen. Personvernloven, og ikke minst personopplysningsloven gjelder for alle også barn/unge.

Teknologien åpner for nye muligheter. Opplæring i bruk av digitale hjelpemidler, nettvett og en langsom progresjon – dybdelæring er viktigere enn å «rushe» på og kjøpe inn et teknologisk hjelpemiddel uten en god risikokartlegging.

 

NOU 2016:17 På lik linje gir nye føringer med 8 LØFT for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. LØFT 1 er forslag om endringer innen selvbestemmelse og rettsikkerhet – beslutningsstøtte innføres som begrep. Alle skal kunne være med og bestemme over eget liv!.

Læringsløp Drammen har høye ambisjoner på vegne av alle barn og unge i kommunen.  Det satses på økt kunnskap om innovasjon og å utvikle en kultur som vil gi handlingsrom til å tenke innovativt, høste erfaring og implementere teknologiske løsninger med en visjon. «Et læringsløp der hvert barn oppfyller sitt fulle faglig potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske».

Digital kompetanse er en forutsetning for å lykkes i læringsløpet, og er et viktig aspekt i forhold til livslang læring.

Alt i alt så skal/kan teknologien frigjøre tid til det mennesker skal nemlig være sammen med mennesker.

Velferdsteknologi handler ikke om teknologi men om mennesker.

.