Musikk for alle! Verdien av musikk som skolefag

Skrevet den 31. mars 2017 av Fremtidens kompetanse Kjernekompetanse Språklig kompetanse

Hvorfor bør musikk vektlegges som undervisningsfag i grunnskolen? Vi vil svare på dette ved å vise til noen av våre praksiserfaringer som musikklærere på Frydenhaug skole. 

Hvem er vi?

Martin Monrad Hansen har sin utdannelse fra musikklinja på St.Hallvard videregående skole og Jazz-linja ved Sund folkehøgskole. Etter disse årene reiste Martin til Liverpool og fullførte sin bachelorgrad ved LIPA (Liverpool Institute of Performing Arts). Han jobber som freelance-musiker og har spilt med artister som Alfred Hall, Martin Halla, Bløsh, Magne Furuholmen, Maria Arredondo og Kim Cesarion. Martin har jobbet hos Frydenhaug skole siden 2012.

Lise Lotte Ågedal har fullført en doktorgrad ved Norges musikkhøgskole med tittelen Bedre uttale for barn etter musikkterapi med spesialtilpasset sang. Lise Lotte er tidligere utdannet musikkterapeut og musikkpedagog og har en spesiell interesse for sammenhengen mellom musikk og språk. Hun er også aktiv jazzsanger og synger i jazzkvartett og storband. Lise Lotte ble ansatt på Frydenhaug skole i 2011.

Vi mener at musikkfaget er i en særstilling når det kommer til arbeid med sosiale og språklige ferdigheter. Disse ferdighetene kan fremmes gjennom arbeidsformer som musikalsk samspill, aktiv sang eller bevegelse til musikk. Det er viktig for oss at musikktimene preges av lek fremfor trening, da indre motivasjon bør ligge til grunn for elevenes deltagelse i musikkfaget. Musikkfaget skal være gøy, og elevene skal utvikle seg gjennom lek med sang, bevegelse og musikalsk samspill. I dette innlegget vil vi gi et innblikk i hvordan vi jobber med våre elever på Frydenhaug skole.

 

Fysmus: Musikk og bevegelse

I faget fysmus skal elevene bevege seg til musikk for å jobbe med blant annet kroppsbeherskelse og begrepsinnlæring. Vi synger om bevegelsene vi gjør og elevene deltar med tilsvarende bevegelser. Dette knytter vi til målområdet fysisk aktiv læring i læringsløp Drammen: Alle barn og unge lærer med og gjennom kroppen. Fysisk aktivitet gir bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger.

I disse timene jobber vi med å fremme elevenes egeninitiativ. I forkant av hvert sang-vers spør vi: «Hva skal vi gjøre nå?». Elevene oppmuntres til å komme med egeninitiativ og bestemme hva vi skal synge om, – med andre ord hvordan vi skal bevege oss. I dette arbeidet er det viktig å se alle elevene, og at elever uten talespråk også får velge bevegelser selv om de ikke kan ytre seg ved hjelp av ord. Elevene kan enten vise bevegelsene fysisk eller velge mellom 2-4 ulike bildesymboler som illustrerer forskjellige bevegelser. Det er svært gunstig å være to fagpersoner når vi gjennomfører disse timene. Lise Lotte spiller piano og holder musikken i gang, mens Martin hjelper barna til å komme med egeninitiativ da han kan gå bort til hvert enkelt barn og skape en direkte kontakt.

Fysmus har en tydelig struktur og åpner alltid med en «hei-sang». Deretter fortsetter vi med diverse bevegelsessanger, og når barna er fysisk slitne setter vi oss ned og har en sangstund. I denne sangstunden får barna velge hver sin sang ut fra bildesymboler. I denne sammenheng er vi opptatt av å gjøre valgsituasjonen så enkel som mulig for å legge til rette for mestring. Hvert barn får synge alene i mikrofon eller spille alene på tromme etter tur. Dette knyttes til målområdet sosial og emosjonell kompetanse i læringsløp Drammen: Trygge, aktive barn og unge med robust sosial og emosjonell kompetanse.

Elevene lærer å vente på tur, dele oppmerksomhet, og være i sentrum for oppmerksomheten. Dette er sentrale ferdigheter som styrker elevenes sosiale kompetanse. Når elevene er ferdige med å synge skal de øve seg på å slappe av, og vi synger om at elevene slapper av ved å bruke enkeltelevenes navn og synge en rolig sang. «Mona slapper av med litt musikk, for dagene på skolen er lange i blant, det er godt å kunne slappe av.» Dette gjør vi fordi mange av våre elever trenger å øve seg på å roe ned og slappe av sammen med andre. Fysmus avsluttes alltid med en «ha det-sang» for å markere at timen er slutt.

 

Kor: sosial læring gjennom felles deltagelse med sang

Ungdomskoret på Frydenhaug skole er for elever fra 5.-10. trinn. Her jobber vi med både ny og eldre populærmusikk. Av nyere musikk kan vi nevne Elektrisk av Markus og Martinius, mens Forelska i lærern av Kids er av eldre dato. I disse timene øver elevene på å jobbe sammen som gruppe, dele oppmerksomhet og ta oppmerksomhet. For å motivere elevene til deltagelse har vi lagt inn enkel koreografi til noen av sangene. I sangen «Forelska i lærern» har eksempelvis en elev rollen som læreren, mens noen andre går inn i rollene som «elever» som ser på læreren. Elevene dramatiserer handlingen i teksten og danser sammen under siste refreng. Vi opplever at koret er en fin arena for å trene på sosiale og musikalske ferdigheter. Mange av våre elever vil få bruk for disse ferdighetene videre i livet, ved for eksempel deltagelse i et musikalsk fritidstilbud etter skoletid.

Det er en stor fordel at vi som leder koret er musikere, da dette gjør at vi kan fokusere på å følge elevene fremfor vår egen musisering. Vi må legge til rette for størst mulig mestring for de som skal synge i mikrofon. Dette krever at vi som lærere synger med en tydelig diksjon (hjelper med tekstinnlæringen) og at vi følger elevenes sangtempo. Det er lite hensiktsmessig å spille i sangens originale tempo dersom ikke elevene mestrer å produsere teksten. Betydningen av å ha en god didaktisk og musikalsk kompetanse knytter vi til målområdet fremragende læringsmiljø i læringsløp Drammen: Et læringsmiljø med optimale læringsbetingelser for alle. Musikklærerne må med andre ord kunne praktisere musikk på et rimelig nivå, samt ha kunnskap om hvordan musikkundervisningen bør tilrettelegges for at den enkelte eleven skal oppleve mestring og få anerkjennelse for sine musikalske ressurser.

Sang for å fremme barnets ekspressive språkutvikling (uttale)

På Frydenhaug skole jobber vi med elever i enetimer og i mindre grupper, hvor fellesnevneren er ekspressiv språktrening gjennom musikk. I dette arbeidet bruker vi spesialkomponerte sanger som har til hensikt å bedre barnas uttale av enkeltlyder og hele ord. Våre observasjoner viser at barna ønsker å trene på uttale av utfordrende lydkombinasjoner så lenge dette gjøres gjennom lek med sang. Musikken motiverer og engasjerer, – noe som muliggjør terping av lydkombinasjoner og ord. Dette knytter vi til målområdet språkutvikling i læringsløp Drammen: Barn og unge har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse for læring, sosial utvikling og videre deltakelse i utdanning og arbeidsliv.

 sjokoladesangen

Sjokoladesangen

Sammenfattet mener vi at musikkundervisningen kan brukes til å trene opp mange forskjellige ferdigheter som sosiale ferdigheter, språklige ferdigheter, musikalske ferdigheter og motoriske ferdigheter. Det overordnede målet med musikkundervisningen på Frydenhaug skole kan således knyttes til målområdet livsmestringskompetanse i læringsløp Drammen: Å utvikle robuste barn og unge som mestrer egne liv.

Musikkundervisningen skal bidra til at elevene blir tryggere på seg selv ved at de får tilrettelagte oppgaver som gir opplevelse av mestring, og således fremme elevenes tro på egne ferdigheter og ressurser.

 

Av: Martin Monrad Hansen og Lise Lotte Ågedal