På min første arbeidsdag i barnehagen ble jeg møtt med varme og smil

Skrevet den 17. november 2017 av Barnehage Profesjonsutvikling

Hva gjør du når du jobber med «spesielle barn» i en «normal» barnehage? Hva gjør du ikke lenger kan finne svar på hverdagens utfordringer i teoribøkene? Rett fra forelesningsbenken og med blekket på masteroppgaven så vidt tørt, ble jeg kastet inn i de «voksnes verden» som støttepedagog i Drammen kommunale barnehager.

Cv’en min viser til flere relevante jobber ved siden av studiet, men hva er en ekstravakt i ny og ne sammenliknet med mange års fartstid i kommunen? Da jeg kom i barnehagen på min første arbeidsdag ble jeg møtt med varme og smil. I stedet for å bli stemplet som en grønn eplekart, ble det at jeg var nyutdannet sett på som et gode for barnehagen. Jeg fikk beskjed om at jeg må tillate meg selv å være ny. Dette senker skuldrene med hvert fall 10 centimeter, og kommer godt med i en ny hverdag hvor ingen av ungene jeg møter passer inn i teoribøkene som har fulgt meg de siste fem årene.

For hva gjør du når barn trenger skjerming fra alle inntrykkene på avdeling og du ikke har noe pusterom å tilby dem? Hva gjør du når barnet biter, slår, lugger og spytter deg i ansiktet fordi det er stresset og ikke klarer å gjøre seg forstått? Hva gjør du når det er flere barn med ekstra behov, foreløpig uten enkeltvedtak og personell med for få armer? Fra studiet mitt er det mange teoretiske svar på dette. Men disse kan jeg ikke bruke. Teoretiske svar tar ikke hensyn til dager fulle av hendelser det ikke går an å planlegge for, mangel på personell eller mangel på tid.

Det har vært dager da jeg undres; blir vårt yrke prioritert? Noen må jo se hvor mange barn som trenger ekstra hjelp, og hvor få ansatte vi er i forhold. Jeg har vært frustrert, jeg har grått – både hjemme og på jobb. Den praktiske hverdagen er kompleks. Heldigvis har jeg fått svært god støtte fra styrer og kollegaer. Det betyr så mye. Jeg er heldig som jobber i en barnehage som prioriterer å holde spes.ped-møter og har opprettet et eget spes.ped-team. Ikke alle barnehager har en slik prioritering, og hva gjør støttepedagogene da? PPT stiller med veiledning på forespørsel, men som nyansatt savner jeg å bli tatt vare på som støttepedagog. Jeg ønsker meg for eksempel et nettverk for støttepedagoger.

Jeg er stolt over å jobbe og bo i en kommune som setter barn og unge først gjennom ulike tiltak som aktivitetsskole, Ung11 og gratis barnehage, men.. – Det er alltid et men. Jeg hadde vært enda mer stolt som støttepedagog i en kommune med egne kompetansetiltak for de som jobber med barn med spesielle behov, som setter alle barn først gjennom et likeverdig tilbud. «Mine» barn, de barna som trenger litt eller mye ekstra i sin barnehagehverdag, blir etter min mening ikke nevnt ofte nok. Det er behov for å rette større oppmerksomhet mot barn med spesielle behov.

«Å realisere sitt fulle potensial» er visjonen til Læringsløp Drammen. «Mine» barn er også barn som skal få realisere sitt fulle potensial, og for at de skal få muligheten til dette trengs det bedre tilrettelegging i barnehagene. Disse barna trenger god fysisk tilrettelegging og utforming i barnehagene. De trenger nok tid til å få lære og utvikle seg. De trenger en høy og stabil voksentetthet rundt seg. Voksne med rett kompetanse som selv har et nettverk i ryggen. Et nettverk som gir svar på spørsmålene jeg stilte over og som kan utfordre praksisen vår. Jeg håper at dere tar denne oppfordringen, og at Drammen kommune også på dette området kan bli en foregangskommune.

Andrine Krogh Parken,

Støttepedagog