Tilgang til verden!​

Skrevet den 19. desember 2018 av 1.-4. trinn 5.-7. trinn Ledelse Lesing Profesjonsutvikling Skole Skriving i alle fag Språklig kompetanse Ukategorisert

Denne høsten innledet Kompetansesenteret piloteringen av kommunens språkplan med flere aktører innenfor læringsløpet. Vestbygda var én av dem, og her presenterer lederteamet ved skolen noen av erfaringene som er gjort hittil.

Det startet som en planleggingsdag høsten 2017, ekteskapet med språkplanen. To lærere hadde sammen med Lise Hellerud planlagt en dag øremerket nettopp språk. Brettspill, forelesning, praktiske økter og Kongsvik-Wenche ble viktige ingredienser i arbeidet.

Da Vestbygda ble tilbudt rollen som pilot for kommunens nye språkplan, var ingen særlig seine med å kaste seg begeistret rundt. Nå kunne det bare gå én vei!

Det vil si, mange veier ble påbegynt den høsten: Endelig kunne også vi kalle oss en heldigital skole, vi innledet for alvor sonesamarbeidet, Deep Learning Society ønsket oss velkommen inn i varmen, og Læringsløpet løp videre i kjent stil, med dertil egna skotøy.

Hjemme på lille Vestbygda hadde stadig ønsket om noe felles, noe stort, vært tydelig tilstede. I dette tidsrommet fulgte vi datidas sjettetrinnselever, som akkurat hadde bygget hytte i regi av skogselskapet. Her måtte det da være mye å hente, eller hva?

Historisk hadde skolen klart å utnytte datidas prosjektarbeid under L97 til det fulle, med en samlet lærerkompetanse som få kjenner maken til. I alt det nye var det derfor noe veldig gjenkjennbart. Hvordan dro vi best nytte av det? Jo, nettopp gjennom et prosjekt!

Å forstå et bærekraftsperspektiv

Skru tiden frem, til august 2018. Vi har akkurat trasket rundt på stranda i vakre Stavern og bygd spaghettislott ved hjelp av marshmallows. Noen har drista seg uti vannet, og noen har tatt det enda lengre og faktisk badet.

I møtesalen skrives det godt og gammeldags på flipoverark, «En helt er en som gjør det gode fordi han/hun vet at det er riktig», mens andre samskriver i Padlet. Sammen spisses skolens felles novemberprosjekt, forhåpentligvis til å bli et inspirerende, fremtidsrettet og utradisjonelt et, med høy grad av elevaktivitet. Et vell av ideer er i ferd med å ta form. I forkant har kulepunktene vært:

  • Gjenkalle hva vi har fått til og hvor vi skal videre
  • Samspillsregler
  • Prosjekt Vestbygda: Å forstå et bærekraftsperspektiv

Enhver planleggingsdag som rommer alt fra læreplandiskusjoner, fysisk aktivitet, god lunsj, og til hissig strid om vandrepokal under quiz, er en god dag for oss på Vestbygda. Fra arbeidsøktene fikk vi rikelig med innspill på hva et prosjekt kunne inneholde. Og ikke tro at selv om vi er få, er vi enspora! Praktikerne gikk rett på organiseringen. De visjonære løftet blikket.

Sammen startet vi en læringsprosess for prosjektet, med oppstart november. Og med oss i sekken skulle Språkplanen ligge, lett tilgjengelig.

Språkplanen, versjon Vestbygda

Mens vi snakker om planer: Planer er ikke bare planer. En plan kan være et uformelt møte mellom to stykker en onsdags morgen, på vei til klasserommene. Ta Vestbygda skole sin digitale strategi; det er en plan – men strengt tatt ikke før den kan rettlede oss i god implementering. Så hva skulle språkplanen være, for oss piloter?

Disse og flere refleksjoner hadde ledergruppa heldigvis hatt med Lise. Vi var blitt godt kjent før denne piloteringen skulle i gang, men viktigst; hun hadde blitt godt kjent med lærergruppa. Gjennom å by på seg selv, og å stoppe opp for å lytte hva slags ønsker de hadde, var hun kommet langt allerede. Sammen fantes en felles erkjennelse at Vestbygdas pilotering måtte handle om hvilken plass planen skulle få i prosjektet.

Etter flere planmøter var vi klare til å knytte bruken av planen og planens prinsipper opp mot prosjektet. Gjennom ståstedsanalysen avdekket vi at det måtte bli skriving som var vårt hovedfokus. Vi trengte å jobbe med skriveferdighetene i alle fag!

Og dermed føltes blyanten som tilstrekkelig spissa.

Skjermbilde 2018-11-16 kl. 08.16.19

En jord av søppel – og kortreiste rundstykker

Bruk den tidsmaskinen din igjen. I desember 2018 sitter vi, med julenisseluer og pepperkaker oppetter ørene. Men ikke minst, en hel del skriveerfaringer rikere. Blant annet har vi 6.trinnets novellesamling i biblioteket vårt, som tar utgangspunkt i den strandede hvalen på Sotra. Alle tekstene gir hver sin historie til hver lille plastting som ble funnet i hvalens mage.

Med utgangspunkt i temaene ‘Hverdagshelt/bærekraft’ og verktøyet ‘Språkplanen’, gikk vi løs på tverrfaglig jobbing, på tvers av klassene. Det var et sammensatt, herlig, morsomt skue å se så mange prosesser på én gang – under samme tak! Dette gledet vi oss unisont til å vise frem på den åpne foreldrekvelden i slutten av november. Og med god grunn, skulle vi oppleve.

Underveis hadde vi trent på å bruke skriverammer, og skrivetrekanten var et viktig verktøy i bevisstheten rundt de ulike aspektene av tekstskaping. I prosjektet skulle tekster være av stor relevans, både for de flott forfatterne våre, men også for mottakerne.

5.trinn hadde fokus på oppskrift, en krevende og viktig sjanger i de fleste hjørner av livet. Elevene skulle lage sin egen oppskrift på å gjenbruke tøy. I samme klasserom ble det laget rundstykker, eplesyltetøy og god stemning.

1.trinn jobbet systematisk med få begreper, knyttet til «Byen vår».

Andre stikkord for disse ukene var:
Skolekor, armstrikking, film, tegneserie, Kahoot, «Mitt liv som pizza», loggbok, handlenett og luer av gamle t-skjorter, tørkerullholdere, praktisk matematikk, søppelkassa minutt for minutt, intervju og refleksjonsnotat. 

Et sted inni her var det mange elever som fant skrivegleden. Også eleven til denne læreren: «Jeg var sekretær for ham, så han fikk utløp for fantasien!»

I en eller annen form var dessuten alle digitale. I tillegg til å skape nye skrivemetoder og presentasjonsformer, la iPaden til rette for vurderingsformer som vanskelig lar seg gjennomføre uten: Lever teksten i Showbie, få kjapp tilbakemelding, skriv på nytt, få ny tilbakemelding. Sleng inn en morsom kommentar. Gled deg til å lese; både voksen og barn. Oi. Stemmemelding, du! (Alt selvsagt modellert av Lise for oss voksne i forkant!)

Et prosjekt kan ikke vare evig, vet du.

«Krevende, men moro!»

«Fag gikk i hverandre»

 «Skriveglede til de som ikke har hatt det»

 «Da vi brukte drama, ble teksten levende»

Oppsummeringen av prosjektet kan på mange måter representere oppsummering av piloteringen av språkplanen. Sitatene over forteller noe om hva lærerne opplevde skjedde med elevene under arbeidet; oppfatningene er ganske gjengse – det var høy elevaktivitet, ivrige elever, engasjerte skrivere og flere måter å jobbe på. Med språkplanen som ramme (især skrivedelen), var det likevel noe som forente dem; bare med litt større frihet enn tidligere.

Dette og flere tilbakemeldinger skal vi ta som viktige signaler: Ideene fra prosjektet om bærekraft kan med fordel løftes inn mot fagfornyelsen. For hvorfor går elevene på skolen, om ikke for å lære hvordan de som samfunnsborgere kan ta gode valg på vegne av seg selv og andre?

I et møte med elevrådsstyret i etterkant, var det klar tale: Gi oss muligheter til å designe vår egen læring! Vi vil selv velge hvordan vi jobber. (Dessuten var det kult å drive med redesign!)

Flevrådsstyret, a.k.a. "Supervertene" fra den åpne kvelden i november.

Språkplanen – på Vestbygda

Vi stilte oss selv et spørsmål i oppstarten, om hvilken rolle språkplanen ville få. Vi visste det var i prosjektet. Videre, er svaret, flere.

  • Som verktøy i utviklingsarbeid: Vi jobber metodisk etter én plattform for økt språkbevissthet.
  • Som prinsipp for dybdelæring: Vi jobber med få begreper over lang tid.
  • Som felles vei mot fagfornyelsen: Vi bygger på noe felles, og henter ut det beste i alle – både voksne og barn, gjennom å bygge et felles språk om de viktige tingene.
  • Som formidling: Vi bruker tekst som formidling av det vi gjør, i mange kanaler! Lille Vestbygda bidrar stort!

Vi er av den oppfatning at prinsippene fra språkplanen kan bidra til å realisere mål, blant annet gjennom skriverammer. Vi lærer oss hvordan vi best kan fremme verdens viktigste verktøy – vår egen stemme i møte med andres!