Pilotering Språkplan – Bragernes Strand barnehage

Skrevet den 19. desember 2018 av Barnehage Språklig kompetanse

Bragernes Stand barnehage har deltatt i piloteringen av språkplanen høsten 2018. Her deler de noen av sine erfaringer.

Utvikle språkarbeidet videre ved hjelp av planen

Å være med som pilot for den nye språkplanen har vært en mulighet til å øke kompetansen vår i barnehage. Det var viktig for oss å ikke se arbeidet med implementeringen av språkplanen som et enda nytt prosjekt, men tvert i mot utnytte anledningen til å styrke og videreutvikle språkarbeidet vi allerede gjør. I denne prosessen har det vært nyttig med en støttespiller og diskusjonspartner fra kompetansesenteret som har kunnet se oss utenfra.

Startet med en analyse 

Pilotperioden startet med at vi gjorde en ståstedsanalyse av språkarbeidet vårt og reflekterte rundt hva vi er gode på, hva vi er motivert for og hva vi har behov for å jobbe mer med. Vi fikk bekreftet at vi gjør veldig mye bra, men var også ganske enige om områder vi ønsket å øke kompetansen vår på og jobbe mer systematisk med. På grunnlag av refleksjonene bestemte vi oss for å starte med kjernekomponenten «Flerspråklighet og norsk som andrespråk» som har tre  kjerneelementer:

  • Barna opplever at språklig og kulturelt mangfold er en ressurs i barnehagen
  • Barna opplever anerkjennelse for sin språklige kompetanse og identitet
  • Barna får den støtte og hjelp de trenger for å lære norsk

Barn kommer til barnehagen med forskjellige behov, ressurser og ønsker.  Vi ønsker at alle barna hos oss skal oppleve anerkjennelse for sin språklige kompetanse og identitet. Hvordan ivaretar personalet i barnehagen vår språklig og kulturelt mangfold som en ressurs slik at alle barn får gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i barnehagen? Dette ønsket vi å fordype oss i pilotperioden i samarbeid med kompetansesenteret.

Velge og prioritere

Etter analysen og valg av kjernekomponent hadde vi veldig mange ideer og muligheter oppe til diskusjon. Dette ble litt overveldende i starten og noe av det viktigste vi gjorde var å prioritere og velge noen få. Styrer lagde en implementeringsplan med en milepælsplan, frem til jul i førsteomgang, som er blitt revidert mange ganger og har fungert som et levende arbeidsdokument hele høsten. Erfaringen var at det var viktig å ha konkrete og kortsiktige mål og tiltak, samt sette av tid til refleksjon omkring disse på fagmøter og planleggingsdager. Pedagogiske medarbeidere har også fått litt studietid hos oss og det har vært helt nødvendig i denne fasen.

Forankring i hele personalgruppa

Vi har brukt tid på å forankre språkplanen i hele personalgruppa. Hver ansatt har hatt ansvar for å klikke seg inn i planen og gjøre seg kjent på egen hånd i etterkant av en felles introduksjon. I tillegg har alle fått små oppgaver å lese seg opp på og reflektere rundt i forkant av møter og plandager med utgangspunkt i Ressursbanken og språkplanens veileder for flerspråklighet og norsk som andrespråk.

Noen av tiltakene vi har jobbet med på avdelingene

Med utgangspunkt i å bli bedre kjent med de ulike landene som er representert i barnehagen, både blant barna og personalet, har avdelingene jobbet med å styrke det enkelte barns stolthet over egen identitet og bakgrunn. Involveringen av foreldrene som en ressurs i dette arbeidet har vært viktig. Personalet har laget ordlister med forskjellige hverdagsord og fraser som foreldrene har blitt oppfordret til å fylle ut på sitt morsmål. Ordlistene blir brukt under samlingene på alle avdelingene. Foreldrene har vært veldig positive og bidratt masse. Mange har gitt utrykk for at de er stolte og glade for at barnehagen er interessert i deres språk og nasjonalitet og setter pris på at barnet møter språket fra noen andre enn foreldrene selv, og i andre fora enn hjemme. Gjennom Drammensbiblioteket har vi lånt en bokkasse fra det flerspråklige bibliotek med bøker på forskjellige språk. Vi har fått bøker på somalisk, urdu, fransk, spansk og persisk for å nevne noen. Foreldrene har mulighet til å låne disse bøkene med hjem.

Hverdagsord og fraser på ulike språk

 

 

Sanger og eventyr

Innfallsvinklene til arbeidet har vært mange og avdelingene har hatt litt ulike prosjekter. Småbarnsavdelingen Spiraltrollene har jobbet med utgangspunkt i eventyret om «Pannekaka». Hvert land får en uke hvor de hører på eventyret og sanger på både norsk og språket til landet de har fokus på.

På besøk i ulike land med «fly»

Strandbarna med barn alderen 2-4 år har valgt å konkretisere tematikken ved å «reise med fly» til hvert av landene som er representert på avdelingen. Alle barna har fått hvert sitt pass og flybilletter. De har brukt 2 uker på hvert av barnas land. Når de er på tur så leser de bøker på det aktuelle språket og ser på videoer fra landene. Barna har fått lære noen enkle ord på det ulike språkene som de har besøkt ved hjelp av ordlista. Foreldrene har gledelig tatt med bøker, bilder og en matrett fra disse landene. Gjennom hele prosjektet har alle barna på avdelingen vist nysgjerrighet og glede for å lære om språkene. De voksne la merke til at barna ble stolte når de skulle formulere ord fra deres morsmål til norsk. Etter jul skal avdelingen også på tur til Norge.

Ukas barn

Storebarnsavdelingen Elvebarna har hatt ukas barn som utgangspunkt. De tar med barnet for å lage en plansje som synliggjør barnets bakgrunn, språk barnet kan, hva barnet liker å leke med og hva som er morsomt med å være ukas barn i barnehagen. Personalet har også snakket med foreldrene om å ha med en bok på morsmål eller sin dialekt hjemmefra. I en samlingsstund får barnet lov til å fortelle om plansjen sin og vise frem boken eller andre ting de har tatt med. Foreldrene synes det er fint å se barnet sitt og vil gjerne ha med plansjen hjem. En mor tok bilde av plansjen og sa stolt: «Dette er akkurat sånn sønnen min er!». Personalet har også utnyttet hverdagssituasjoner til å løfte frem språkene barna kan. Barna lærer av hverandre og liker godt å fortelle uoppfordret hva ting heter på deres språk. De viser glede når vi bruker ordene de har lært oss. Vi har laget et bilde av et juletre der vi har fått foreldrene til å skrive «God Jul» på alle språkene til barna. De barna som ikke markerer jul har hatt muligheten til å skrive «God Høytid» i stedet for jul.

Gjennom arbeidet i pilotperioden har personalet sett hvor stolte og glade barna og foreldrene er for å vise frem sitt språk, sin bakgrunn og kultur. Det har vært viktig for oss å ivareta barna og foreldrenes medvirkning. Arbeidet med flerspråklighet har bidratt til et tettere samarbeid med foreldre, større forståelse og nysgjerrighet hos barna og ikke minst kompetanseheving i hele personalgruppa. Språkplanen er enkel å bruke. Den er oversiktlig og ressursbanken har gitt oss mye inspirasjon og nye ideer til språkarbeidet vårt. Vi gleder oss til å fortsette undringsreisen sammen med alle barna og ansatte.