SFO – en arena for læring og utvikling?

Skrevet den 26. april 2016 av 1.-4. trinn Aktivitetsskole

Visjonen om en helhetlig skoledag hvor SFO ses på som en integrert og likeverdig arena for læring og utvikling, krever et endringsarbeid i norsk skole. I mange skoler er SFO en «glemt faktor» når man tenker elevens utvikling og vekst. I noen kommuner er det endog en uttrykt pedagogisk retning at SFO skal være en arena fri for planlagt læring. Alt skal skje gjennom mest mulig frie aktiviteter, med lek og frivillighet som hovedingredienser.

Skolenorge har i dag mange ulike måter å drifte SFO på. Oslo har laget sin egen Aktivitetsskole, der elevene får tilbud om planlagte aktiviteter som støtter elevenes læring og utvikling, såkalt «læringsstøttende aktiviteter». Trondheim kommune holder på SFO som fritidsarena, og legger stor vekt på «fritidspedagogikken». I Drammen har vi også hatt hovedfokus på SFO som en base for omsorg og fritid, men der aktivitetene varierer fra skole til skole. Flere skoler har et tilbud fra ulike idrettsorganisasjoner, og andre har det ikke. Vi kan vel med hånden på hjertet si at vi ikke har hatt noe helhetlig syn på hva SFO skal være, og hvilken kvalitet vi mener at den skal ha. Dette har man i Drammensskolen jobbet med det siste året, og det er gitt innspill til Læringsløp Drammen om tiltak for å skape bedre kvalitet i våre SFO’er.

Hva sier lovverket? I § 13-7. Skolefritidsordninga, står det: «- Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn». Hva betyr så dette, og hvilke føringer gir det?

SFO oppsto som en fritidsarena for elevene, og man hadde i starten fokus på at denne arenaen IKKE skulle være et sted for planlagt læring. Den skulle være noe annet enn skole, og ble dermed inkludert i noe som kaltes «fritidspedagogikk». Denne pedagogikken tok blant annet utgangspunkt i at «slik hverdagen hadde vært før SFO» var en kvalitet i seg selv, – der livet ble levd hjemme og ute etter skoletid. Den satte barnet i sentrum som «regissør i eget liv». Barna skulle ikke over-organiseres, og planlagte læringsaktiviteter ble dermed nedtonet. I mellomtiden har det skjedd mye på barnas fritid hjemme, – gjerne etter SFO. Da er tiden inne for organiserte aktiviteter med foreldrene som aktive pådrivere, med lekseseing innimellom. Resultatet er at mange snakker om stressede barn.

Hva skal SFO være?

Lek eller læring? Eller begge deler?

Vi mener at vi må se på SFO med nye øyne. Det er allerede åpnet opp for at man kan/bør få hjelp til lekser i SFO, og det er mange aktiviteter som kan organiseres etter skoletid i SFO-tiden. Synet på hva læring er, bør debatteres og settes under lupen: Hva er frilek? –hva er lærende lek? -eller lekende læring?

SFO skal legge til rette for fri lek og organisert lek, både inne og ute. Men all aktivitet må planlegges i en gruppe med så mange barn, og frileken må følges med av de voksne, slik at man kan hjelpe barn som trenger det inn i leken. Her må man også være på vakt overfor skjult mobbing, slik nyere forskningsrapporter har påpekt skjer i både barnehager og SFO.

Potensialet i SFO som læringsarena er stor, og her må vi legge til rette for ulike tilnærminger og aktiviteter i forhold til barnas alder. De skal oppleve spenning og undring, samtidig som de kan få hjelp til å trene basisferdigheter som lesing, skriving regning og muntlig ferdigheter. Data må kunne brukes som en naturlig del av hverdagen i SFO. Dette vil kunne styrke elevenes læring og utvikling, og bidra til at de kan nå sitt «fulle faglige potensial» slik visjonen i Drammen uttrykker det.

SFO skal og bør i større grad synligjøres som en viktig arena i Drammensskolen. Kvalitetsarbeidet bør forankres i organisasjonen, altså hos SFO-ansatte, SFO-ledere, skoleledere og skoleeier. Det er viktig at organisasjonen ser SFO og de ansatte som en ressurs med potensial til å skape økt læring og utvikling. Dette vil kunne bli oppfattet som motiverende og kvalitetsskjerpende. Vi må legge vekt på de ansattes ulike kompetanser og bidra til at de får utvikling og kompetanseheving på ulike områder.

Krav til sammenheng og samhandling mellom skole og SFO krever at vi ser på våre rutiner, metoder, og måten vi samarbeider på. Et viktig utgangspunkt for å lykkes i kvalitetsutviklingen av SFO er å ha et klart fokus på økt kvalitet til SFO. Strukturert planlegging mellom skole og SFO vil kunne være en faktor i denne sammenhengen. Gjenkjennbare mål og repeterte aktiviteter vil styrke elevenes læring og utvikling. Ansatte på SFO må oppleve et eierskap til planer og planarbeid, og omsette dem til egen hverdag med egne aktiviteter. Kanskje vil det være naturlig å legge til rette for at lærere på småskolen og SFO ansatte møtes for felles planlegging? Det er svært viktig at SFO opplever felles planer som relevante og konkrete.

Hovedingredienser i framtidens SFO i Drammen

SFO-lederne ved alle Drammensskolene har i løpet at 2015-16 møttes jevnlig til felles drøfting og refleksjon omkring innholdet i SFO og tankene omkring framtidens SFO i Drammen. En rekke forslag til tiltak er oversendt Læringsløp Drammen.

Etter gode prosesser og mange diskusjoner kom man fram til følgende 4 hovedelementer som ramme rundt innholdet i SFO Drammen i framtiden (likeverdige elementer uten prioritering):

  • «Trygghet, trivsel og toleranse»

Dette er begreper som inviterer til aktiviteter som fremmer sosial læring. Den sosiale kompetansen skal medvirke til inkludering av alle elever, og bidra til at alle inviteres inn i frileken.

  • «Kunst, kultur og kreativitet»

«Det kulturelle mennesket» skal få næring og vekstmuligheter i SFO, og vi må samarbeide med lokale organisasjoner og lag om aktiviteter og innhold. Det internasjonale perspektivet i Drammensskolen gjenspeiles også på SFO. Felles opplevelser og kulturelle innslag bidrar til å skape gjensidig respekt og økte sosiale ferdigheter.

  • «Sterk, sprek og sunn»

Forskning viser at aktivitet er viktig for god helse. I Drammensskolens satsning på fysisk aktivitet er SFO en svært viktig arena for utvikling av relasjoner og motoriske ferdigheter. Sunn, sprek og sterk danner utgangspunkt for videreutvikling av en bevisst lekende tilnærming til ernæring, bevegelse og aktivitet. Når vi bruker begrepet” Den aktive eleven”, tenker vi på elever i bevegelse knyttet til situasjoner og samspill i SFO. Dette kan skje gjennom idrett, fritids- og friluftsaktiviteter. Her er viktig å bygge videre på og utvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene.

  • «Læring, lek og latter»  Vi mener at SFO må løftes fram som lærings- og utviklingsarena, der man tenker mer helthetlig. I denne prosessen ønsker vi å sette fokus på noen etter vår mening avgjørende faktorer for å få et bedre kvalitetstilbud:

 

  1. Hvordan skal vi få til økt kvalitet i SFO?
  2. Illustrasjonen under er et forslag til fokusområder i Drammen SFO, og som er oversendt Læringsløp Drammen.
  3. Elevene i SFO i Drammen skal møte strukturerte og planlagte lærings- og lekearenaer som stimulerer til glede og mestring. Det må legges vekt på at hver enkelt elev skal utvikle seg og vokse, både mentalt og fysisk. Da må vi utvikle gode rammer og et mangfoldig tilbud, hvor latter og glede er en gjennomgående faktor J!
  • Sammenheng og samhandling mellom skole og SFO
  • Ledelsesforankring, mål og oppfølging på skolen og kommunalt
  • Felles organisering og planlegging
  • Kompetanse for SFO-ansette og ressursutnyttelse på tvers
  • Forventningsavklaring, informasjon og dialog med hjemmet
  • Innholdet i SFO
  • Omfang, bredde og variasjon i SFO-tilbudet
  • Verdigrunnlag, læring og medvirkning
  • Politisk forankring omkring SFO’s rolle, betydning og satsing

SFO har mye å lære av «Sommerskolen» når det gjelder spennende aktiviteter som både går i dybden, og som er tilpasset aldersgruppene. Spesielt ser vi at vi har mye å hente på et mer spenstig innhold for 3. og 4. klassingene. De synes ofte at SFO kan bli kjedelig, og mange slutter i løpet av 3. klasse. Disse elevene kunne hatt stort utbytte av et spennende og godt tilbud fra Drammen kommune, istedenfor å være hjemme alene. Her må vi spesialisere enkelte medarbeidere i SFO, og kanskje også hente inn spisskompetanse utenfra, til å forme et slikt tilbud.

Til slutt ønsker vi å spissformulere vårt budskap slik:

Skal SFO være et lavkost-tiltak som kun har som hovedmål å ta vare barna på en trygg og forsvarlig måte, eller skal det være et spennende og helhetlig tilbud som gir barna opplevelser, utvikling og læring? Vi satser på det siste, og har mange ideer om hva dette kan være.

Kom gjerne med kommentarer til dette innlegget!

Hilsen

Arbeidsgruppa for «Kvalitet og ledelse i SFO» 2015-16:

Marcus Kathrud, Mette Mortensen Andersen, Jorun Deildok og Eva Høiby