Vi vet at leseaktiviteter er blant de enkleste og beste redskapene vi har for å støtte barn i å utvikle et godt språk – Men hva leser vi?

Skrevet den 18. mars 2016 av Barnehage Innovasjon, entreprenørskap og kreativitet Lesing Sosial og emosjonell kompetanse Språklig kompetanse

En gjennomgang av skandinavisk forskning i 2014 viste at norske barnehager jevnt over har lite oppdatert og god litteratur tilgjengelig. Rapporten viser også at ansatte i barnehager opplever at de ikke har tid til å lese, at høytlesning er nedprioritert som pedagogisk aktivitet, og at bildebøker generelt er oversett som pedagogisk verktøy. (Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø 2006 – 2014) Urovekkende med tanke på at de første leseopplevelsene våre er med på å danne grunnlag for forholdet vårt til bøker og lesing for resten av livet.

Nå vet vi fra forskere som blant andre Roberta Michnick Golinkoff at det er helt sentralt hvordan vi legger opp aktiviteter med små barn for at de skal oppleves som meningsfulle og for at de skal lære best mulig. Samtale, deltagelse og lek må være utgangspunkt! Det gjelder også lesing. I skrivende stund har vi en delegasjon fra Drammens skoler og barnehager på lesekonferansen i Stavanger for å ta med gode tips og ideer tilbake. Men for at barn skal bli glad i å lese, og for at det skal være morsomt for personalet å jobbe med, er det viktig med god og variert litteratur. I den forbindelse deler jeg i mellomtiden noen spørsmål og refleksjoner som inspirasjon til en kritisk gjennomgang av det vi har i hyllene – Eller på paden.

Leser vi litteratur som reflekterer barnas samtid?

Kvalitet er et flytende begrep. Hva vi vurderer som god litteratur forandrer seg, og speiler samfunnet. Likevel er vi ofte mer konservative når vi vurderer barnelitteratur enn når vi vurderer voksenlitteratur. Voksne som velger ut bøker til barn har en tendens til å foretrekke det de kjenner fra før, det de vet at er bra. Det er ikke nødvendigvis et problem i seg selv, men viktig å være klar over. Det er også grunnen til at det tar lang tid å etablere nye klassikere innen barnelitteraturen.

Klassikere er verdifulle og viktige for å formidle vår felles kulturelle arv og historie, men dagens barn vokser opp under andre forhold enn det vi gjorde. De har også behov for litteratur som reflekterer tiden de lever i. Mye av den nye litteraturen blir aldri oppdaget og forsvinner ut av produksjon uten at majoriteten av norske barn får glede av den! Vi har et ansvar for å oppdage og introdusere også fremtidens klassikere!

Leser vi litteratur som gir varierte innfallsvinkler til bredt spekter av tema?

Det er viktig å kombinere fag og skjønnlitteratur, ulike sjangere, alvor og humor, hverdagsrealisme og fantasi. Vi må ha enkle konkrete fortellinger om ting barna kan kjenne igjen. Men også bøker som tar opp de store temaene; Livet, Døden og Kjærligheten er også til stede i barns liv og må få ord og språk. Barn må introduseres for ulike språklige og visuelle uttrykk. Noe skal gi mestringsfølelse, noe skal utfordre og gi mulighet til å strekke seg. Ved å utvide barnas tekst- og kunstkompetanse gir vi dem grunnlag for å oppleve og glede seg over mer.

Leser vi litteratur som gir mulighet til gjenkjennelse for en sammensatt barnegruppe?

Gjenkjennelse er et grunnleggende pedagogisk prinsipp, og barn med ulik bakgrunn vil ikke nødvendigvis kjenne seg igjen i det samme. En god lesestrategi er å hente frem tidligere erfaringer for å forstå og skape mening. Da er det viktig at tekstene vi leser også tematiserer ulike typer erfaringer og reflekterer mangfold i kultur og tradisjoner, og variasjon i persongalleri og miljø. Bøker på morsmål kan ha en viktig funksjon i denne sammenheng. Et tips er å benytte Det flerspråklige bibliotek[i] som har nasjonalt ansvar for minoritetsspråklige bibliotektjenester. Samlingen deres inkluderer 64 ulike språk og rommer større variasjon i kulturelle referanser, med hovedpersoner og illustrasjoner som representerer et større mangfold enn det de norske bøkene ofte gjør. Tilgangen til bøker på mange språk kan utvide hele barnegruppas språklige bevissthet. Fysiske bøker på ulike språk er en konkretisering av de forskjellige språkene. Språkene blir synlige – og gjerne gjenstand for utforskning og samtale i en positiv kontekst.

Leser vi litteratur som bidrar til etablering av felles referanser?

Bøker kan introdusere viktige fellesreferanser og tydeliggjøre felleserfaringer som alle barna kan relatere seg til. Det kan være fortellinger som tematiserer det nære barna har felles i hverdagen eller eventyr, fabler og historier fra muntlig fortellertradisjon som finnes i alle kulturer, og forener det allment gjenkjennbare med det kulturelt særegne. Tospråklige bøker med parallelltekst kan brukes av veldig mange i en flerkulturell barnehage. Kjente skandinaviske titler som Albert og Ludde finnes på mange språk.

Leser vi litteratur som tar høyde for ulik språkkompetanse blant barna?

Det er mange fine bøker som introduserer grunnleggende begreper og begrepssystemer. Ordbøker i forskjellige varianter, myldrebøker og billedbøker uten tekst åpner for å peke og snakke om det man ser og lage egne historier – Møte barna på deres språklige nivå. Noen bøker åpner for fellesopplevelser for lesere med forskjellig utgangspunkt. Det vil si at innholdet er meningsfullt for de som kun får med seg den helt konkrete delen av handlingen, samtidig som de som kan flere ord og forstår mer inviteres til å oppdage mer komplekse sammenhenger.

Leser vi litteratur som retter oppmerksomheten mot språket i seg selv?

Bøker som leker med språket eller gjør språket til tema på andre måter, øker barnas språklige bevissthet. Rim og regler konkretiserer og synliggjør lyden av språket. Kanskje ikke barna forstår alle ord, hendelser osv. men de gjenkjenner rytmer og lydformer og kan delta selv, mer og mer ved gjentagelser. Dikt åpner for ulike tolkninger av innhold og kan skape gode innganger til samtaler.

Leser vi litteratur som inviterer til samtale og refleksjon?

Nyere leseforskning fremhever samtalen under høytlesingen som noe av det mest sentrale i lesing sammen med barn i førskolealder. Hva får barna i tale? Hva fanger barnas oppmerksomhet? Her kan man egentlig bare oppfordre til å prøve seg fram. Bøker som setter ord på ulike følelser introduserer barna for ord og begreper som kan uttrykke indre erfaringer og inspirerer ofte til å dele egne opplevelser. Problematiserende bøker som stiller spørsmål og utfordrer til å ta stilling til innholdet, motiverer til å delta i samtale og formulere egne synspunkter.

Lesing henger sammen med utvikling av forestillingsevnen vår. En av grunnene til at mange ikke liker å lese er nettopp at de ikke klarer å se for seg det som står i teksten. Det er klart det blir kjedelig da. Å forestille seg noe ved hjelp av fantasien griper inn i kjernen av tankevirksomhet og er en evne som krever øvelse og vedlikehold! Derfor trenger vi bøker som gir rom for barns egne tanker, forestillingsevne og fantasi. Noen bøker har i liten grad rom for dette. Vi snakker om lukket og åpen kommunikasjon. Vi kan også snakke om lukkede og åpne tekster. En lukket tekst er ikke det samme som en enkel tekst. De aller enkleste tekstene kan også være åpne. Barn er flinke til å undre seg over verden på en annen måte enn voksne. Litteraturteoretikeren Viktor Sjklovskij har skrevet om «underliggjøringseffekten» som et kjennetegn ved god litteratur. Den stopper autopiloten vår og får oss til å se verden på nytt med nye våkne, øyne!

[i] Det flerspråklige bibliotek låner ut bokpakker til barnehager og skoler i hele Norge via lokalbiblioteket